En framtid der Norge oppfyller NATOs toprosentmål. Det blir siktepunktet når forsvarssjefen presenterer sitt fagmilitære råd i høst.
I det fagmilitære rådet vil forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen skissere en «robust» løsning der det legges opp til at forsvarsbudsjettene økes til rundt eller litt over 2 prosent av BNP.
Det bekrefter Bruun-Hanssen overfor NTB.
Dermed øker presset på regjeringen, som så langt kun har forpliktet seg til å «bevege seg ytterligere i retning» av 2 prosent.
I dag bruker Norge rundt 1,7 prosent av BNP på forsvar.
Det fagmilitære rådet presenteres 8. oktober og vil bli en viktig del av grunnlaget når regjeringen skal ferdigstille sin nye langtidsplan for Forsvaret. Langtidsplanen legges fram for Stortinget til våren.
– Forsvarssjefen har fått stor frihet til å utforme sitt fagmilitære råd. Det har vært viktig for oss, rett og slett fordi han er den fremste fagmilitære rådgiveren vår. Så hva han kommer med, er faktisk opp til ham, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til NTB.
Han forklarer at dagens nivå vil utgjøre bunnplanken. Det er et premiss at pengebruken skal økes fra dette nivået. Men forsvarssjefen har ikke fått noe tak for hva han kan foreslå.
Én ting har regjeringen likevel gitt tydelig beskjed om: Det fagmilitære rådet skal være «skalerbart».
Dette vil forsvarssjefen løse ved å presentere fire alternativer som politikerne kan velge mellom.
– Oppdraget mitt er å legge fram helhetlige militære løsninger til ulike ambisjonsnivåer, sier Bruun-Hanssen til NTB.
Det billigste av de fire alternativene vil ifølge forsvarssjefen utgjøre et minimum av det han mener Norge må ha. I motsatt ende vil man finne det Bruun-Hanssen kaller en robust løsning.
– Og den robuste løsninger forventer jeg vil ligge på rundt 2 prosent av BNP, kanskje litt over.
Velger politikerne det øverste alternativet, vil de ifølge Bruun-Hanssen få et forsvar som er i stand til å svare på de oppgavene Norge og NATO har vært opptatt av å få løst i våre nærområder. Det vil også gi Norge kapasitet til å tåle uforutsette hendelser, som da fregatten KNM Helge Ingstad gikk tapt.
Forsvarssjefen legger ikke skjul på at han mener dagens kapasitet er for dårlig.
– Vi har gjort en rekke valg i Forsvaret de siste årene som jeg fortsatt mener har vært helt riktige, men som har vært et minimum: et minimum av antall fartøyer, et minimum av avdelinger i hæren, et minimum på fly. Det viktige framover vil være å øke volumet, sier han.
USA har de siste årene satt Norge og andre europeiske allierte under kraftig politisk press i saken.
Budskapet fra president Donald Trump har vært at det er dypt urettferdig overfor amerikanske skattebetalere når USA i dag tar en stor del av regningen for sikkerheten til rike europeiske land. Han mener de allierte egentlig burde øke pengebruken til 4 prosent.
USAs forsvarsbudsjett er hundre ganger så stort som det norske og tilsvarer 3,4 prosent av amerikansk BNP.
Fakta om NATOs toprosentmål
* NATO har et mål om at samtlige medlemsland skal bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar.
* I 2014 vedtok stat- og regjeringssjefene i NATO at land som bruker mindre enn dette, skal stoppe kuttene og ta sikte på å bevege seg mot 2 prosent innen et tiår.
* USA har de største budsjettene og bruker i dag 3,4 prosent av BNP på forsvar. I alt sju NATO-land ligger an til å komme over 2 prosent i 2019.
* Norge bruker om lag 1,7 prosent av BNP på forsvar. Forsvarsbudsjettet for 2019 ligger på snaut 62 milliarder kroner.
Kilde: NATO