Flere enn én av ti av Miljøpartiet De Grønnes kandidater i kommunevalget har innvandrerbakgrunn. Det er langt mer enn de øvrige partiene kan skilte med.
Fortsatt er folk med innvandrer- og minoritetsbakgrunn sterkt underrepresentert i norsk politikk. Mens nesten to av ti (17,7 prosent) av Norges drøyt 5,3 millioner innbyggere er innvandrere eller er norskfødte med innvandrerforeldre, har bare 3,6 prosent av kandidatene i kommunevalget innvandrerbakgrunn.
Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som NTB har gjennomgått.
MDG er suverent best i klassen når det gjelder å sikre et fargerikt politisk fellesskap. I alt har 306 av MDGs 2.684 kandidater, 11,4 prosent, innvandrerbakgrunn. Tallet inkluderer både vestlige og ikke-vestlige innvandrere.
– Dette er et resultat av flere faktorer, der målrettet arbeid for å nå ut til underrepresenterte grupper over tid er én, sier sosialpolitisk talsperson Farid Shariati for MDG til NTB.
I motsatt ende av skalaen ligger Senterpartiet. Kun 1,7 prosent av partiets 8.640 kandidater til kommune- og fylkesstyrene har bakgrunn fra et annet land enn Norge.
For de øvrige partiene er andelen kandidater med innvandrerbakgrunn som følger:
SV: 8,2 prosent, Rødt: 7,4, Venstre: 6,3, KrF: 5,7, Ap: 5,6, Høyre: 3,8, Frp: 2,7.
Shariati, som selv har bakgrunn fra Iran og Sverige, dit han kom som treåring, mener mangfold er en styrke for politiske partier.
– Det bidrar til at vi både når ut til flere innbyggere i våre lokalsamfunn, og at vi blir bedre på å utvikle politikk som faktisk virker. Innvandreres flerkulturelle kompetanse gir oss innsyn og bedre forståelse for folks hverdag, sier han.
I kommunevalget i 2015 var han den eneste listetoppkandidaten i Norge som var førstegenerasjonsinnvandrer med ikke-europeisk bakgrunn.
Men selv om MDG topper lista, er de likevel ikke fornøyde.
– Innvandrere og andre minoritetsgrupper er fortsatt sterkt underrepresentert i politikken. Ikke minst ser vi et stort forbedringspotensial når det gjelder å sette folk med ulik minoritetsbakgrunn høyest mulig på lister og i viktige posisjoner, sier Shariati.
Sett under ett har nær 5,3 prosent av alle kandidatene til kommunevalget – 2.841 av 53.709 kandidater – innvandrerbakgrunn. Om lag en tredel av disse kommer opprinnelig fra USA, Norden eller et vesteuropeisk land, mens 1.933 kandidater – 3,6 prosent – har ikke-vestlig bakgrunn.
Det er bare ett prosentpoeng mer enn i 2015, da 2,6 prosent av kandidatene hadde en ikke-vestlig bakgrunn.
Drøyt 10 prosent av den norske innvandrerbefolkningen er fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og Oseania.
Statssekretær Aase Marthe Horrigmo i Kommunal- og moderniseringsdepartementet er ikke overrasket over den lave representasjonen.
– Statistikken over valgdeltakelse viser tydelig at velgere med innvandrerbakgrunn stemmer sjeldnere enn den øvrige befolkningen. Det er derfor ikke overraskende at tallet på listekandidater med innvandrerbakgrunn også er lav, sier hun til NTB.
– Hva sier dette om integrering og inkludering?
– Det er partiene som er ansvarlige for de lokale listene, og som har anledning til å ta hensyn til faktorer som kjønn, alder, geografi og bakgrunn i sin nominasjonsprosess, sier Horrigmo.
– Men jeg registrerer at det er en liten økning i andelen ikke-vestlige kandidater, noe som er en positiv utvikling, føyer hun til.