Denne illusjonen om fellesskap ble oss inn-solgt av sosialister og andre uforstandige. Hvordan kan jeg komme med en slik påstand? Fordi det er unntaket som bekrefter regelen om fellesskap. De som ennå lever lykkelig med «illusjonen» tør bo ganske isolert i ytterste utkant-Norge et sted, eller de lytter til og tror på NRK, og på vårt riksmedia forøvrig.
Irritasjon over den «meningsbærende norske eliten» var det som ga den kristne pensjonerte legen Per Steinar Runde fra Møre, som han sa, «skrivekløe» mht innvandrings-politikken, med denne sin klokke-klare konklusjon:
«Berre eigne, bitre røynsler kan endre fastlåste oppfatninger. Skal en vond utvikling snu, må først mange nok erfare dei negative konsekvensene av ho. Derfor vil situasjonen bli verre før han kan bli betre. Då vil dei før eller seinare få et ublidt møte med røyndommen, enten det er den fysiske, biologiske eller sosiale».
Åpenhjertig skrev han dette for ca. 5 år siden på «Verdidebatt» tilknyttet avisen Vårt Land. Den liberale avisen er den samme som våre biskoper gjerne uttaler seg gjennom; og som fremdeles kaller seg kristen. Avisen lever på pressestøtte og har gjort det lenge, hvilket kanskje forklarer dens sosialistiske vendinger. Var dette stygt sagt? Nei, kun en ærlig observasjon. Men tar jeg feil ønsker jeg motsvar velkommen til åpen diskusjon.
Det tør være klart at jeg er enig med Per Steinar Runde som jeg har truffet, og som er kjent lokalt som en hedersmann. Han og fruen meldte seg tidlig ut av KrF i protest mot et parti på avveier. Om det gikk i partiformannen eller hovedstyret eller hva vites ikke. Men jeg har selv utfordret Knut Arild Hareide i fjor med min påstand, at det ikke er mulig å være kristen og sosialist på en og samme tid – forøvrig uten å få et svar.
Uanstendigheten mot Sylvi Listhaug, ledet av Rødt og fulgt opp på Stortinget også av KrF, ble notert av mange, også utenfor Listhaugs eget fylke, Møre og Romsdal. FrP er partiet som har fått mest rett med sine mange og tidlige advarsler om ikke-vestlig innvandring. Men intet skaper, tydeligvis, mer hysterisk politisk raseri enn helt enkel sannhet – fordi den skjemmer de forfeilede.