Statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Heiko Junge / NTB

Etter at skyhøye strømregninger sendes ut til vanlige folk, så måtte regjeringen igjen krype til korset og gi litt mer. 

Det nye tilbudet blir nå: «Når markedsprisen på kraft i gjennomsnitt går over 70 øre per kilowattime for en måned, vil staten kompensere 80 prosent av prisen over dette nivået». 

Det blir ikke så mye i kroner og øre, men det høres så gavmildt ut. Myndighetene har nok ennå ikke forstått at norsk vannkraft tilhører nordmenn, ikke politikerne. Vi trenger strøm for å overleve. I vinterlandet Norge er strøm en nødvendighetsartikkel. Ikke en vare som skal selges til høystbydende. Det kan de gjøre med olje og gass, men ikke med vår strøm. Den skal leveres til kostpris, og det uten el-avgift og merverdiavgift. 

– Vi har et kraftsystem som følger nedbør, vannfylling og energisituasjonen i Europa. Det har gitt oss en ekstrem situasjon i det siste, med skyhøye priser. Markedet tar ikke sosiale hensyn, men det kan vi gjøre, sier statsminister Jonas Gahr Støre til E24, og forsikrer at han og hele regjeringen lytter til folk:

– Dette har regjeringen jobbet med en stund nå. Vi har lyttet til folk og ser behovet for å hjelpe ytterligere.

Les også: Historieprofessor: – Norge ble industrialisert ved hjelp av rimelig vannkraft

Jonas Gahr Støre minner meg om en fortelling jeg en gang hørte 

Det var om emiren av Jemen. Han hadde fått en Rolls Royce av England og ble kjørt gjennom byens gater. Emiren satt i baksetet med en kiste full av gullmynter og kastet dem ut til vanlig folk. De løp etter med viftende armer, og bøyde seg i støvet i håp om å få en mynt. Han som fortalte historien jobbet i shipping og var i Jemen før krigen. Han sa at det var uvant for en nordmann å se noe sånt. 

Les også: Vanlig folks store eliteopprør 

Solidariske Arbeiderpartiet

NRK logoen på flagg i vinden. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Men han oppleve Arbeiderpartiet med Gerhardsen, den tiden motto var samhold og solidaritet. De greide å forene folket på tvers av de strukturelle skillelinjene, det var by og land, hand i hand, målstrid og avholdstriden. Men det var før.

Men med dagens politikere har de strukturelle skillelinjene blitt polarisert og politikken mer autoritær. Det som før var by og land, har nå blitt globalisme versus nasjonalisme. Det har gjennomsyret samfunnet og de som er kritiske får sitt pass påskrevet, det være seg som rasist, klimafornekter eller det som verre er. At ikke-vestlig innvandring koster rundt 250 milliarder kroner hvert år er blitt en statshemmelighet. Hvor mange milliarder som hvert år sløses ut på karbonfangst nevnes ikke, det snakkes bare om neste prosjekt, der staten må betale. Så har vi bistand, der det øses ut 40 milliarder kroner hver år, uten resultater. 

Les også: Redaktør advarer Arbeiderpartiet mot «apparatsjiker som på alvor tror velgerne er på Twitter» 

Fotomontasje: Terje Bendiksby / NTB / Statnett / NTB

Dernest har vi overnasjonal styring fra FN og EU, politikerne sier vi har internasjonale avtaler og forpliktelser. I alle fall oppgis det som årsak til skyhøye strømregninger, ikke-vestlig innvandring og fordyrende klimatiltak. Vi får aldri se disse avtalene, vi får bare høre at vi må følge dem.

Hvis det er en trøst når en fryser med ullteppe, votter og lue i stua.

https://resett.no/2022/01/10/tyskland-legger-ned-sine-siste-atomkraftverk-midt-under-stromkrisen-norske-myndigheter-blander-seg-ikke-sier-statssekretaer-til-resett/?swcfpc=1