[ihc-hide-content ihc_mb_type=»show» ihc_mb_who=»1,2,3,7,8,9,10,11,12″ ihc_mb_template=»3″ ]
Søndag skrev Resett om Helsedepartementets forslag om å forby e-sigaretter med smakstilsetninger.
Med forbudet ønsker Helsedepartementet å motvirke at smaker som sitron, jordbær og karamell skal lokke barn og ungdom til å begynne med e-sigaretter, også kjent som e-juice, vape og fordampervæske.
Tobakksindustrien advarer om at forbudet vil gjøre det vanskeligere for voksne å stumpe røyken. De peker også på at nesten alle deres kunder innen e-sigaretter er over 25 år gamle og røykere eller eks-røykere.
– I Norge og England forekommer bruk av e-sigaretter nesten utelukkende blant personer som røyker eller har røyket sigaretter, og i svært liten grad blant personer uten noen erfaring med tobakksprodukter, innvendte Tobakkindustriens Felleskontor i sin høringsuttalelse til departementet høsten 2021.
Det argumentet benytter også Marius Arnesen.
Arnesen er daglig leder i Norse Impact, som eier en rekke fysiske og digitale butikker innen snus, e-sigaretter og øvrige nonsmoke-produkter. Selskapet har eller planlegger virksomhet i Norge, Sverige og Storbritannia.
– Et stort flertall av dem som ønsker å stumpe røyken, starter med tobakkssmak, da dette er det mest sammenlignbare til den tradisjonelle røyken. Etter relativt kort tid får de fleste skjerpet både smaks- og luktesans, noe som fører til at de heller vil dampe på noe som smaker og lukter bedre. Denne overgangen er et veldig viktig ledd for mange i kampen om å klare å stumpe røyken en gang for alle.
Saken fortsetter.
Det sa Arnesen til Resett i en nyhetssak 16. januar. Helsedepartementet foreslår å kun tillate e-sigaretter med smak av tobakk, men ifølge Arnesen kan et snevrere smaksutvalg gjøre overgangen fra røyker til røykfri vanskeligere.
Nå får Helsedepartementet støtte fra legehold.
Overfor Resett har Helsedepartementet ved statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) understreket at ingen formell avgjørelse er tatt når det gjelder smaksforbud. Det tas sikte på å få avklart videre prosess i løpet av våren 2022, opplyste Bjørkholt.
Hos Norsk forening for allmennmedisin (NFA), som er tilsluttet Den norske legeforening, er de ikke i tvil om forbudet som Helsedepartementet vurderer.
– Vi i Norsk forening for allmennmedisin støtter forbudet mot smakstilsetninger i e-sigaretter. Vi mener det vil gavne røykestopp-saken, forteller Marte Kvittum Tangen til Resett. Tangen er leder i NFA og spesialist i allmennmedisin.
Tangen mener at e-sigaretter gjør større skade enn gavn for folk som vil stumpe røyken, og advarer mot å fremstille e-sigaretter som harmløst.
Les også: Vinflaske fra sjefen i år? – Vis måtehold rundt barna (+)
– Vi mener at e-sigaretters helserisiko er større enn den potensielle nytten som middel til røykeslutt i Norge. Ved damping av e-sigaretter varmes det opp væske i sigaretten, slik at det dannes små dampbobler som kan inhaleres og deponeres i lungene.
– E-sigaretter inneholder en rekke stoffer som kan gi mer hoste og slimplager, økt risiko for bronkitt, astma- og kolsforverringer, emfysem, irritasjon i luftveiene og forverre allergiplager. Vi skal puste ren luft til lungene – alt annet kan være skadelig. Vi anbefaler nikotinavhengige pasienter medikamenter eller andre røykeslutt-tiltak, sier Tangen.
Bransjen selv, som forståelig nok fremhever fordelene ved nonsmoke-produkter, mener at man ikke kommer utenom slike produkter på veien til et røykfritt samfunn. Her trakk Arnesen i Norse Impact frem Storbritannia som et eksempel.
– Vape vil være med på å drastisk redusere antallet røykere i Storbritannia, men det vil ikke være nok til å få et røykfritt samfunn innen 2030. For å nå målet trenger de også snusen, og det er de (regjeringen, red.anm.) også klar over, mente Arnesen.
Tangen vil ikke overdrive nonsmoke-produkters rolle.
– Den store nedgangen i dagligrøykere i Norge skyldes ikke e-sigaretter. Omfattende kampanjer, opplysningsarbeid, redusert tilgjengelighet, pris og lovendring har gjort at antallet røykere er kommet ned til en tredjedel av hva det var for tjue år siden.
Saken fortsetter.
Tangen og hennes kolleger i NFA deler Helsedepartementets antakelse om at flere barn og ungdom kan begynne med e-sigaretter desto flere smaker det er å velge blant. Overfor Resett har Norse Impact hevdet at ikke-røykere utgjør to prosent av deres kunder innen e-sigaretter, hvorav 92 prosent er over 25 år gamle.
– Det er viktig å forby smakstilsetninger i e-sigaretter for å hindre at barn og unge starter å bruke dette. E-sigaretter med smakstilsetning kan skape nikotinavhengighet, og kan rekruttere barn og unge til tobakksrøyking, mener Tangen, og tilføyer:
– Gravide, barn og unge bør på det sterkeste frarådes bruk av e-sigaretter.
Både Tobakkindustriens Felleskontor og Arnesen i Norse Impact tror at et smaksforbud vil drive nordmenn til utenlandske nettbutikker med produkter som kanskje har usikker opprinnelse eller mindre trygg kvalitet.
– Dette vil potensielt gi betydelig usikkerhet for kundene, da mange utenlandske aktører ikke er like sikkerhets- og kvalitetsbevisste i det produktsortimentet som de fører. Alle e-juicer som selges i våre salgskanaler er produsert hos ISO-sertifiserte fabrikker, og oppfyller de strengeste reguleringsvilkår, sa Arnesen forleden.
Fra allmennlegenes synsvinkel betyr dette ikke at e-sigaretter omsatt i Norge er «bra», mens e-sigaretter bestilt fra utlandet er «dårlige». Tangen mener at vi vet for lite om tilsetningene i e-sigaretter, uavhengig av sertifiseringsnivået.
Les også: FHIs vaksinasjonssjef til Resett: – mRNA-vaksinene er ikke genterapi (+)
– Tilsetningsstoffene i fordampningsvæsken utgjør en betydelig risiko. Stoffene som tilsettes fordampningsvæsken er for det meste testet ut bare som smaksstoff, altså som tilsetning i mat, men de er ikke testet for innånding.
– Fordampningsvæsken inneholder vanligvis propylenglykol. Fabrikanten uttaler tydelig at innånding skal unngås. Fordampere har gått gjennom en utvikling i den tiden de har vært på markedet. De kan nå fylles med væske av ønsket sammensetning, og varmeenheten fordamper væsken på høyere temperatur enn tidligere.
– Økt temperatur gjør damppartiklene finere, og gir økt lungedeponering, da små partikler svever lengre ut i lungene. Økt temperatur øker omdanning av tilsetningsstoffene til andre kjemiske forbindelser. For eksempel vil propylenglykol kunne omdannes til formaldehyd (relatert til formalin, red.anm.). Videre kan væsken inneholde tobakksspesifikke nitrosaminer, polysykliske aromatiske hydrokarboner, metaller, flyktige organiske forbindelser og tobakksalkaloider, forklarer Tangen, og slår fast:
– Alle disse er substanser som ikke bør inhaleres.
Til slutt trekker Tangen frem forskning. Innen medisinal- og helseforskning trengs det gjerne dataserier som strekker seg over mange år, noen ganger tiår, før negative konsekvenser av et produkt tydelig manifesterer seg.
Saken fortsetter.
– E-sigaretter har vært markedsført siden 2006, og det er ikke lenge nok til at vi har oversikt over helserisikoen. Det tok fjorten år før e-sigaretter var markedsført i USA til man så en epidemi av akutt lungesykdom. Det tok flere tiår fra tobakksrøyking ble utbredt til sammenhengen mellom tobakk og lungekreft ble erkjent.
– På grunn av kort observasjonstid må derfor lavt antall skaderapporter ikke tolkes som at e-sigaretter og damping ikke er skadelig for lungene. Videre er det økende holdepunkter for at e-sigaretter påvirker hjerte- og karsystemet negativt gjennom økt stivhet i blodårene, raskere hjerterytme og økt blodtrykk, argumenterer Tangen.
Hvis det ikke blir smaksforbud, har Tangen en bønn til Helsedepartementet.
– Hvis ikke all bruk forbys, støtter Norsk forening for allmennmedisin innføring av særavgift på e-sigaretter og andre nikotinvarer. Vi mener det vil være en helsemessig fordel dersom avgiftssatsen differensieres etter mengde eller milliliter nikotin i nikotinvaren.
– En differensiert avgiftssats vil kunne gi brukerne insentiv for å benytte seg av laveste dose, som igjen kan redusere risiko for helseskade og avhengighet, avslutter spesialist i allmennmedisin Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin.
Resett har tidligere spurt Helsedepartementet om de deler bransjens bekymring over at forbud mot damp med smak gjør at folk heller bestiller tilsvarende produkter av usikker opprinnelse eller mindre trygg kvalitet fra utlandet.
Videre ønsket vi å vite om Helsedepartementet tror forbud mot damp med smak, slik at kun tobakkssmak blir lov, kan lokke eks-røykere tilbake til vanlig tobakk. Helsedepartementet har ikke besvart noen av spørsmålene.
[/ihc-hide-content]