Strømregningen er for tiden en like stor bekymring for vanlige husholdninger som den er for næringslivet.
Rekordhøye strømpriser har kommet på toppen av en pandemi som har sett smitteverntiltak kvele mange små og mellomstore bedrifter.
Strømforbruket har blitt en viktig faktor, da blant annet kraftforsyning fra Nord-Norge ikke er like enkelt fordi et gammelt og avleggs kraftnett ikke har større kapasitet enn det har.
Privat forbruk er en ting, men hva med belysning i offentlig regi?
[ihc-hide-content ihc_mb_type=»show» ihc_mb_who=»1,2,3,7,8,9,10,11,12″ ihc_mb_template=»3″ ]
I februar 1879 fikk Mosley Street i Newcastle-upon-Tyne i England verdens første elektriske gatebelysning. I Norge var Hammerfest først ute – i 1890. Oslo var den første europeiske hovedstaden som elektrifiserte gatelyset – i 1929.
Gatebelysning regnes for en del av det offentliges oppgaver og ligger stort sett under kommunalt ansvar.
Resett har sett litt på hvor mye strøm som brukes i forbindelse med landets gatelys, og hva slags planer man har på dette området fremover.
Vi tok en prat med sjefingeniør Geir Olaf Nerlien, som er faglig ansvarlig i elektroetaten for Statens vegvesen ved Mysen trafikkstasjon.
– Hvor mye strøm trekker alle gatelys rundt om i landet?
– Vi har ikke det tallet. Litt på grunn av hvordan strømabonnement er bygget opp. Lasten kan være forskjellig. Det kan dreie seg om annet utstyr også, ikke bare lys. Det kjappe svaret: Hvis du sier 150- 250watt pr. punkt og 50 meter mellom hvert punkt på belyst riksvei. Det var 10 753 kilometer riksvei i Norge i 2019. Av dette er ca. 35% belyst. Da får man et tall, men her er det mange variabler – ensidig belyst, tosidig belyst, 35 meter mellom med 8 meter stolpe, 50 meter mellom med 12 meter stolpe, bare belyst ved kryss og avkjøring samt foran tunnel, og så videre, sier Nerlien.
Så det eksakte tallet lar seg ikke enkelt stadfeste, med andre ord. Men det er betydelig.
– Har de fleste lys nå blitt oppgradert til LED, eller hvis ikke, hvor mye vil det koste?
– Vi har mye igjen og her må investering stå opp mot levetid på anlegg. Vi har mye nye konvensjonelle lysanlegg. Et armatur koster ca. 2000.- kr, og jobben med å bytte kan totalt koste 5000.- kr. pr armatur. Her trekker arbeidsvarsling opp prisen.
– Hvor mye strøm spares ved å bruke LED-belysning?
– Gjennomsnittlig kan vi oppnå cirka 50% (dimming). Vi kan spare strøm også ved teknologisk utvikling. For eksempel hvor vi har hatt tosidig plasserte veilys, kan vi nå bruke ensidig belyst vei. Da har vi allerede spart 50% i investeringskostnad og strøm samt ved bruk av LED enda ca. 50% på strømforbruk. Men dette gjelder jo nye anlegg og veibredde betyr noe, sier Nerlien.
– Foreligger det planer om enda mer strømbesparende tiltak i forbindelse med gatelys?
– Ja. men her kommer trafikksikkerheten først. For eksempel kan man bare ha lys på veien når det er trafikk, der hvor det er egnet. Dette er avhengig av timetrafikk på natt. Det er nå innført krav til dimming av veilys (såkalt midtpunkts dimming). Der må vi finne midtpunktet på natta. Kan vi utvide tiden? Eventuelt andre nye krav er avhengig av trafikksikkerhetsargumentet. Klima og miljø vil nok prege debatten framover, men her er elektrobransjen opptatt av avfall. Ikke å satse på feil produkter.
[/ihc-hide-content]
https://resett.no/2021/12/23/hoy-stromregning-sender-flere-til-frelsesarmeen/?swcfpc=1