[ihc-hide-content ihc_mb_type=»show» ihc_mb_who=»1,2,3,7,8,9,10,11,12″ ihc_mb_template=»3″ ]
Det slås stort opp i mediene når uvaksinerte personer havner på intensiven med covid-19. Betydelig mindre dekning får alvorlige bivirkninger fra vaksinen, mener nyhetsnettstedet Hemali.no.
Hemali.no omtaler seg som et nettsted for helse, mat og livsstil. Men siden 2021 er deres journalistikk i stor grad viet til covid-19.
Da Resett sjekket forsiden til Hemali.no lørdag 22. januar, handlet 19 av 21 saker om covid-19, vaksinen eller restriksjonene.
De to sakene som ikke dreide seg om corona, var «Ny forståelse av kreft gir håp» og «Pimpa julegrøt – uten melk, masse næring!».
Nå vil Hemali.no lage dokumentarfilm.
Filmen skal presentere personer som har opplevd bivirkninger, eller det som Hemali.no kaller «vonde erfaringer», etter covid-19-vaksinasjon.
I traileren, som allerede er klar, intervjuer Hemali.no folk som ble lovet immunitet, men som angivelig fikk allergisk reaksjon, hjerteposebetennelse og tapt førlighet i bena.
Herunder får vi møte Marlina (36), som tross sin unge alder ses gående krokrygget med rullator inne på det som tilsynelatende er et sykehus.
Fire minutter etter Pfizer-vaksinen kjenner jeg prikking og bølger i kroppen. Så blir alt svart. Da jeg våkner, kan jeg verken røre hodet eller overkroppen. Jeg trilles i rullestol til observasjon. Først etter en time kommer legen. Plutselig får jeg et anfall av anafylaksi. Det har da gått 70 minutter siden stikket.
– Line (40) til Hemali.no
Resett har ikke kunnet bekrefte bivirkningene, helseopplysningene eller sykehushistorikken som kommer frem i og tilknyttet filmen.
I sin nyhetssak om filmen viser Hemali.no blant annet frem bilde av Line (40) med ansiktet fullt av utslett etter påstått anafylaktisk sjokk. Etter vaksinasjon med Pfizer fikk Line angivelig bevissthetstap etterfulgt av lammelse.
Hemali.no ønsker ikke å uttale seg til Resett.
Hemali.no begrunner sin kommende film, som har arbeidstittelen «Beretninger etter vaksinering», med at mainstream media i Norge angivelig underkommuniserer alvorlige bivirkninger fra covid-19-vaksinasjon.
Saken fortsetter.
Dessuten mener Hemali.no at mange leger føler seg brydd og utilpass når vaksinerte forteller om bivirkninger og svarer med å overse, bagatellisere eller bortforklare det, for eksempel ved å legge skylden på pasientens livsstil.
I Facebook-gruppen «Erfaringer med Covid 19 vaksinering» skriver en person, sitert av Hemali.no: «Jeg har mistet all respekt for legebestanden. Som avfeier dere som opplever bivirkninger, jeg er sjokkert av arrogansen.»
Selv om Hemali.no har fått med seg Ingmar Ellefsen som regissør, vil produksjon, distribusjon og markedsføring trolig kreve mye penger.
Resett har snakket med Fritt Ord. Den allmennyttige stiftelsen er blant Norges største, og deler årlig ut titalls millioner til bok-, film- og andre prosjekter om emnene ytringsfrihet, offentlig debatt, kunst og kultur.
Direktør Knut Olav Åmås opplyser til Resett at det ikke er formelle hindringer i veien for at Hemali.no kan søke om støtte.
Om de innvilges støtte, er en annen sak.
– Jeg vet altfor lite om prosjektet til å kunne svare på det. Journalistikk og dokumentarfilm er generelt våre to største områder. Man kan søke støtte til selve arbeidet med det journalistiske innholdet i begge tilfeller, og for film også til produksjon og lansering, svarer Åmås på spørsmål fra Resett.
Fritt Ord-direktøren, som tidligere var kommentator og redaktør i Aftenposten og deretter statssekretær under kulturminister Thorhild Widvey (H), tar likevel et forbehold når det gjelder hva slags filmer de støtter:
Saken fortsetter.
– Hvis dette er en journalistisk film, er det høy kvalitet, samfunnsrelevans og selvstendighet, uavhengighet eller
– Vil dere anbefale Hemali.no å søke om støtte til filmen?
– Alle er velkommen til å søke innenfor våre områder. Det er bare til å ta direkte kontakt med saksbehandlerne våre med mer informasjon. Vi har seks årlige søknadsfrister, sier Åmås, og legger til:
– Vi kan uansett ikke si noe om hvorvidt vi kan støtte noe før vi har behandlet en søknad grundig. Slik er det i alle tilfeller.
Under pandemien i 2020 og 2021 har Fritt Ord innvilget støtte til flere hundretalls prosjekter, blant annet bøker, filmer og oppsetninger. Åmås kan ikke på stående fot si om noen av disse er relatert til covid-19.
Les også: FHIs vaksinasjonssjef til Resett: – mRNA-vaksinene er ikke genterapi (+)
– 2020 og 2021 har vært de to årene vi har delt ut mest midler, avrunder direktør Knut Olav Åmås i Fritt Ord.
En gjennomgang som Resett har foretatt, viser at de aller fleste prosjektene dreier seg om andre ting enn virus og pandemi.
Saken fortsetter.
Men noen tildelinger er det. Blant annet fikk Norsk Folkeminnelag 30.000 kroner i desember 2021. Pengene skal de bruke på å utgi boken «Livet i mellomtiden – muntlig historie fra koronapandemien».
I fjor sommer kunne selskapet True Fiction dessuten motta 150.000 kroner til utvikling av dokumentarfilmen «Oss og dem», som skal ta for seg «myndighetenes håndtering av koronakrisen».
Ikke minst har en person dratt inn 200.000 kroner til fotoprosjektet «En innvandrer i koronaens tid».
Resett har også henvendt seg til statlige Norsk filminstitutt (NFI). Vi spurte om hva slags støtteordninger som kan være aktuelle å søke på for en film om bivirkninger fra covid-19-vaksinering. Vi nevnte for øvrig ikke Hemali.nos filmprosjekt.
Videre lurte vi på om NFI har gitt tilskudd til covid-19-relaterte filmer i 2020 og 2021, eventuelt også 2022. NFI har så langt ikke besvart henvendelsen.
[/ihc-hide-content]
https://resett.no/2021/06/06/dette-er-den-sjokkerende-historien-om-hvorfor-ivermectin-ikke-brukes-mot-covid-19/