[ihc-hide-content ihc_mb_type=»show» ihc_mb_who=»1,2,3,7,8,9,10,11,12″ ihc_mb_template=»3″ ]
Daglig melder de største bankene sine valutatransaksjoner inn til Norges Bank, som på sin side gir ut statistikk hver uke.
Disse bankene, som kalles rapportørbanker, plikter å opplyse hvor mange kroner kundene kjøper eller selger og hva slags utenlandsk valuta de kjøper eller selger, for eksempel om de selger kroner for å kjøpe amerikanske dollar.
Kundene kan grovt inndeles i kategoriene rapportørbanker, finansielle kunder og ikke-finansielle kunder, også kjent som kommersielle kunder.
Finansielle kunder er i hovedsak forvalterne i bank, liv- og pensjonsselskaper. Norges Banks statistikk fra årets andre uke viser at de finansielle kundene lempet ut norske kroner til fordel for andre lands pengeenheter.
I alt nettosolgte de 1,4 milliarder kroner.
Det samme gjorde kommersielle kunder, som handlet utenlandsk valuta for 10,4 milliarder kroner i perioden 10. til 16. januar.
– Det siste kan være noe overraskende, siden denne kundegruppen inkluderer oljeselskaper, som jo gjennom høsten i fjor måtte justere opp sine kronekjøp betydelig fordi høyere olje- og gasspriser bidro til at skatteregningen også steg.
Det bemerker Magne Østnor i en kommentar til Resett. Østnor er valutaanalytiker i makroavdelingen hos DNB Markets.
Saken fortsetter.
Østnor mener de finansielle kundenes nettosalg av norske kroner i stor grad kan tilskrives at nordmenn investerer i aksjefond som aldri før, noe som gjør at fondsforvalterne må veksle til utenlandsk valuta for å kjøpe fondsandeler.
– Høy sparing blant husholdningene bidro til at disse forvalterne økte plasseringene sine i utenlandske verdipapirer, forklarer DNBs analytiker.
Stikk motsatt er den norske sentralbankens handlemønster.
For mens finansielle og kommersielle kunder nettoselger norske kroner, kjøper Norges Bank nærmest med begge hender.
– De sterke finanspolitiske stimulansene her hjemme har bidratt til at Norges Bank har kjøpt betydelig med kroner gjennom 2021 for å finansiere underskuddet på statsbudsjettet, avrunder valutaanalytiker Magne Østnor i DNB Markets.
Utover dette er det uklart hvordan covid-19-pandemien har påvirket norske privatpersoners og norske bedrifters kjøp av utenlandsk valuta.
Hver bank sitter på detaljert informasjon om handel i enkeltvalutaer, men kan som regel ikke offentliggjøre denne, delvis av hensyn til personvern.
Les også: Tyrkisk lire stuper
Litt informasjon er det likevel å hente fra pengemarkedsundersøkelsen fra Norges Bank og Bank for International Settlements (BIS), som utgis hvert tredje år.
Den seneste versjonen er fra 2019, året før covid-19-pandemien brøt ut. Neste versjon kan forventes en gang i 2022.
Pengemarkedsundersøkelsen fra 2019 viste at både euro og amerikanske dollar ble handlet mindre i det norske valutamarkedet i perioden 2016-2019.
Saken fortsetter.
For amerikanske dollar og euro var nedgangen på henholdsvis 4,5 og 5,8 prosentpoeng, fra 39,9 og 31,9 prosent i 2016 til 35,4 og 26,1 prosent i 2019.
Samtidig styrket andre utenlandske valutaer seg fra 7,7 til 13 prosent.
Norske kroner ble det også handlet mer av i perioden 2016-2019, med en oppgang fra 20,5 til 25,6 prosent.
Dette var før covid-19. Når neste pengemarkedsundersøkelse foreligger, blir det klart om pandemien har endret nordmenns handlemønster, herunder om andre utenlandske valutaer har styrket seg enda mer på bekostning av euro og dollar.
– Tallene fra BIS viser også at valutaene til fremvoksende økonomier fortsetter å øke sin markedsandel, som i april 2019 var 25 prosent av alle valutatransaksjoner, skrev Norges Bank i pengemarkedsundersøkelsen for 2019.
Hos disse fremvoksende økonomiene finner vi valutaer som brasilianske realer, filippinske pesos, indonesiske rupiah og ikke minst kinesiske yuan.
For Tyrkia ble 2021 et kriseår.
Da vi gikk inn i 2021, måtte man bla opp 115 kroner for 100 tyrkiske lira. Tolv måneder senere kostet 100 tyrkiske lira bare 66 kroner.
Vel førti prosent av kursen forsvant. Nordmenn som hadde kjøpt eller nettopp solgt bolig i Tyrkia, gikk dermed på et svimlende tap.
[/ihc-hide-content]
https://resett.no/2021/12/25/bankkonto-i-utlandet-dette-bor-du-vite/