Statnett skriver i Klassekampen at kraftutvekslingen fungerer. Men en tidligere journalist i Finansavisen har et annet syn på saken.
– Statnetts analyse mangler strategisk perspektiv, sier han til Resett.
[ihc-hide-content ihc_mb_type=»show» ihc_mb_who=»1,2,3,7,8,9,10,11,12″ ihc_mb_template=»3″ ]
To nylig bygde kraftkabler til utlandet har fått skylden for de høye strømprisene. Det vil ikke Statnett være med på. De holdet fast ved sine estimater om kun en liten prisøkning på sikt.
– Når det gjelder prisvirkningen, forventer vi fortsatt – med oppdaterte prognoser for den langsiktige markedsutviklingen i Norge og Europa – at de to kablene over tid vil påvirke norsk strømpris med 3-4 øre/kWh isolert sett. Prisvirkningen er størst i år med veldig mye nedbør, som i 2020 der prisene var svært lave og kraftproduksjon gikk tapt. I tørre år vil prisen være høyere generelt sett, men prisvirkningen av kablene blir mindre, skriver Anders Kringstad og Christer Gilje, henholdsvis leder for markedsanalyse og kommunikasjonssjef i Statnett, i Klassekampen.
Men Kjell Erik Eilertsen sier til Resett at Statnetts vurdering av 2020 er feil. De peker kun på tilbudssiden, men neglisjerer etterspørselen i Norden som var preget av nedstengninger, mener han.
– Hva er referanseprisen for 3-4 øre/Kwt? 2020? Siste fem års snitt? Eller flytende?, spør Eilertsen retorisk.
– Skal prognosen holde gitt prisene siste år, må vi ha negative kraftpriser fremover.
Hvorfor er prisene høye?
Statnett peker på «høye priser på gass, kull og CO2, nedleggelse av kjernekraft, mindre europeisk vindkraft enn normalt og mindre tilsig i norske vannmagasiner.»
De mener kraftkablene bare er «en liten del av helheten».
Det meste av prisøkningen ville kommet også uten de nye kablene, mener de og viser til egne analyser som angivelig «viser at vi over tid vil få vesentlig lavere kraftpriser enn nå.»
Eilertsen er sivilingeniør fra NTH og har sin bakgrunn i oljebransjen. Han er ikke imponert over analysene fra Statkraft.
– Statnetts analyse mangler strategisk perspektiv all den tid nedstengning av tyske kjernekraftverk har vært kjent i ti år, sier han til Resett, fortsetter:
– Videre virker det som Statnett ikke forstår forskjellen mellom å være tilkoblet markeder med nogenlunde lik størrelse som oss selv og det å koble seg til Europas to største kraftmarkedet med såpass stor kapasitet, to markeder som over år også har redusert sin egen kraftproduksjon.
Les også: Olje- og energidepartementet til Resett: – ACER styrer ikke strømprisene (+)
Eilertsen mener at den strategiske analysen og forståelsen av energimarkedet i Statnett er oppsiktsvekkende svak eller totalt fraværende.
– Visjonen er hullete og lite gjennomtenkt og baserer seg på utopiske forestillinger som understreker det Skonhoft er inne på – faglig inkompetanse, sier Eilertsen.
– Eller kanskje er analysene bare ment for Statnett?
Han mener samfunnsanalysen havarerer all den tid prisøkningen primært innebærer en overføring fra husholdninger og privat næringsliv til staten.
– Til deres utopiske forestillinger om Europa er det verdt å nevne at Tyskland og Storbritannia har høyest andel fornybar kraft, 41% av miksen, og Europas høyeste strømpriser og høyeste nettleie, mener Eilertsen.
Statnett skriver i Klassekampen at de har stor forståelse for at mange opplever de høye strømprisene som utfordrende. De skriver at selv om vi har opplevd en helt spesiell situasjon den siste tiden, er det samtidig klart at utveksling av kraft er nyttig for Norge. De hevder at vi trenger store mengder ny fornybar energi, og at det krever store investeringer i både produksjon og overføring av kraft. Statkraft mener utveksling mellom land er et viktig element i å realisere dette.
Les også: Vindparken i Ytre Oslofjord: – Et blinkende lysorgel i mørket, synlig helt til Risør (+)
– Å snakke om nordisk kraftsamarbeid er irrelevant i denne sammenheng, og understreker Statnetts manglende strategiske forståelse og manglende forståelse av eget samfunnsoppdrag. De bør kunne fortelle når strømprisen kommer ned på nordnorsk nivå eller et snitt 2017-19, men det klarer de ikke, sier Eilertsen.
– Dette er arven etter Auke Lont som har brukt Statnett til egen visjonsløse imperiebygging, gjennom mangelfulle og misvisende analyser, mener han.
Han vil ha en granskning.
– Statnett burde derfor settes under administrasjon og granskes. Auke Lont og styreleder Fredrik Baksaas burde kalles inn til en offentlig høring. Økokrim bør også vurdere om det er grunnlag for å etterforske Statnett for svindelen, avslutter Eilertsen.
[/ihc-hide-content]
https://resett.no/2022/01/10/tyskland-legger-ned-sine-siste-atomkraftverk-midt-under-stromkrisen-norske-myndigheter-blander-seg-ikke-sier-statssekretaer-til-resett/?swcfpc=1