Sitter du på gjerdet? Tviler du på at det å si og gjøre noe, ikke er verdt det? Vi trenger alle som har noe å tilby, med for å stagge og snu enkelte samfunnsutviklinger. Men hva kan den enkelte gjøre i sin hverdag?
Vi har alle i Norge vokst opp med stor sosialdemokratisk ballast. Det er på høy tid å revurdere dens verdi, og ta et oppgjør med på hvor mye du vil la den styre deg i fremtiden.
Det snakkes om NRK-lisensen i disse dager. Den er nå på ca. 3000 kr. Den er det mulig å bli kvitt. Det finnes autoriserte tv-verksteder som plomberer (kun antenneinngangen) over hele landet. Etter det så er det bare sende bekreftelsen til lisensavdelingen. Men vær rask. De fjerner denne muligheten ved årsskifte.
Jeg har i tillegg avsluttet mitt tradisjonelle tv-tilbud. Jeg innså tilslutt at de fordummende fast-food sendingene ikke hørte til i min mediediett. Å ha NRK og TV2 som nullpunkt for hva som skal være reelt idag, er i bestefall mangelfullt.
Med alle disse pengene spart, så anbefaler jeg å donere til de aktørene som du mener gjør jobben sin. Jeg donerer i skrivende stund til feks. Dave Rubin og kanadiske Quillette igjennom Patreon.
Det er også viktig å støtte modige personer som risikerer alt ved å kritisere det bestående.
Jeg ga så det svidde da heksejakten startet mot Jordan Peterson i 2016, der de prøvde å stoppe alt hans arbeid og han var ganske sårbar.
Slike personer kommer frem med ujevne mellomrom. Og når de gjør det, så støtt de når de trenger det som mest. Nemlig i starten.
Jeg er også interessert i filosofi og rasjonell tenking, og ikke minst hva vi bør legge til grunn av moral og etikk når vi bane veien videre. Stefan Molyneux er best på dette, men drives helhetlig av donasjoner. Hør på spesielt på hans call in shows, og vurder å gi.
Jeg gir til norske aktører også. Og med Resett i oppstartsfasen, så er de øverst på lista. Jeg håper og tror at andelen nordmenn som søker kunnskap og informasjon på nye og bedre plasser, er økende.
Å selv-utdanne seg, er i dag høyst nødvendig for å være klar for fremtiden. Venstresiden er tom for ideer. Det kommer stort sett bare emosjonelt ladet politisk korrekthet fra den kanten. Et sikkert tegn på at dens storhetstid er over. Men de gir ikke fra seg makt frivillig, så det er bare å spisse argumentene.
Så det gjelder å være klar for skiftet som kommer sigende, og personlig påvirke det på de måtene du kan. Om ikke økonomisk, så koster det overraskende lite å si hva man mener om politikk og samfunn, til de man møter. De nye mediene viser vei, men vi er også avhengig av at den enkelte forsvarer sitt hjørne av kjøkkenbordet når diskusjonene tar sats.
Jeg har skrevet flere innlegg på Resett. De er alle under fullt navn. I ett av dem så kritiserte jeg også arbeidsgiveren min. Jeg har absolutt ikke opplevd noe negativt ved å skrive offentlig. Men jeg har heller opplevd takk, ros og nye venneforespørsler i etterkant.
Jeg vil anbefale alle å bruke ytringsfriheten sin så ofte som mulig. Vi må få meningsbrytingen opp på et nivå som også er til vår fordel. Ikke bøy av for tomme trusler og følelsesutbrudd når du forteller dine oppriktige meninger. Du har ingenting å beklage for.
Det er nå det gjelder. Vær med på forandringen som trengs, på de måtene du kan.