Det var Donald Trump som brøt gjennom med slageordet «Amerika first». Nå forsvarer Rødt-politiker Mímir Kristjánsson samme underliggende politikk for norske politikere.
Det er debatten om kraftmarkedet, hvor Rødt har markert seg krav om begrensninger i krafteksporten for å tjene nasjonale interesser, at spørmålet om mangel på internasjonal solidaritet har begynt å plage venstresiden.
– For mange på venstresida blir det fort ubehagelig når argumentasjonen tar nasjonalistiske eller proteksjonistiske former. Folk som ellers ikke har noe til overs for et liberalisert kraftmarked, rynker gjerne på nesen når det snakkes om å sette «Norge først» på denne måten, skriver Kristjánsson i Klassekampen.
Rødt og FrP har funnet sammen blant annet i energipolitkken flere ganger den siste tiden. Det har fått mange til å stusse.
– Vi har en opposisjon på Stortinget hvor Fremskrittspartiet og Rødt på hver sin side setter en tone. Jeg syns det er interessant å se hvor ofte de to partiene stemmer sammen og argumenterer påfallende likt, sa statsminister Jonas Gahr Støre til NTB nylig.
Også når det gjelder tiltak mot smittevern og vaksiner er det folkelig sammenfall mellom folk som tradisjonelt befinner seg på et stykke ute på henholdsvis høyre- og venstresidene av landskapene.
Den nyinnvalgte stortingsrepresentanten fra Rogaland forsvarer Rødts nasjonalistiske kurs.
Det finnes flere gode grunner til å prioritere billig strøm til vårt eget land framfor maksimal eksport til Europa og peker på det han mener er et ugjendrivelig faktum: At «alt demokrati i verden fremdeles nasjonalt».
– De overnasjonale organene som finnes, som EU, har store demokratiske underskudd. Man kan kanskje se for seg en framtid med et kosmopolitisk verdensdemokrati, men enn så lenge lever vi i nåtiden, skriver han og fortsetter:
– Og i nåtiden blir politikere valgt på et nasjonalt mandat. Det er til sin egen befolkning politikere står til ansvar, og da må det være legitimt å prioritere denne befolkningen.
– Mye rart
Kristjánsson mener argumentene for å tenke nasjonalt er mange. Norge er en råvareeksportor og må ha demokratisk kontroll over ressursene. Og den norsk kraften er grønn og må brukes til grønn omstilling i Norge. Da får det heller være at Rødt havner i selskap med det han omtaler som «mye rart».
– I en så bred folkelig bevegelse som strømopprøret vil det alltid finnes mye rart. Og det er klart at det kan finnes en ubehagelig nasjonalistisk undertone i ytterkantene av denne bevegelsen. Men det er ikke urimelig at et land vil sikre sin egen befolkning rimelig kraft, skriver han i venstresidas egen avis, som Rødt eier 20 prosent, nemlig Klassekampen.
På meningsmålinger den siste tiden har Rødt gjort det meget bra. I en måling gjort for Vårt Land fikk partiet hele 9,5 prosent oppsluting og var landets fjerde største parti. De brøt sperregrensen for første gang i 2021 og har åtte representanter inne på Stortinget.
Ubesvart
Resett har stilt Mímir Kristjánsson følgende spørsmål, men så langt uten å få svar.
– Er spenningen mellom internasjonal solidaritet og nasjonal interesser tydelig internt i Rødt eller er det mer et skille til mellom Rødt og SV slik du ser det?
– Støre omtalte den såkalte hesteskoteorien. Mener du den har noe for seg?
– Du skriver at det må være legitimt å sette egen befolkning først. Dette kan synes som klassisk argumentasjon fra høyresiden og også noe Donald Trump solgte seg inn på. Er det en ny kurs fra Rødt som her signaliseres også for andre sektorer enn kraftmarkedet?