Nemndleder i Utlendingsnemnda (UNE), Johan Berg, har bestemt at Farida, en 12 år gammel afghansk jente, og hennes familie som i 2015 ble tvangsreturnert til hjemlandet, ikke får komme tilbake til Norge. Dette har fått en samlet presse til å rase mot angivelig maktmisbruk fra UNE-lederens side, og Faridas støttegruppe har annonsert at den vil gå til sak mot Utlendingsnemnda.
Jeg skal ikke kommentere selve Farida-saken, en sak som har pågått i mange år og flere rettsrunder. Det jeg vil kommentere, er Johan Bergs mot, integritet og pliktfølelse. Det finnes knapt en mer utakknemlig jobb enn det å være nemdleder. Feige politikere har skjøvet ansvaret for å håndtere asyl- og innvandringspolitikken over på forvaltningen og Utlendingsnemnda.
Asylindustrien, støttegrupper for asylsøkere og den liberale pressen raser mot Utlendingsnemda hver gang det fattes et vedtak om utvisning. Bilder av jenter med dådyrøyne illustrerer artikler som fordømmer UNEs angivelig umenneskelige opptreden. Stjerneadvokater som tjener millioner, bor i villaer på vestkanten og ikke merker noe til masseinnvandringen og det fremvoksende flerkulturelle samfunnet, pusser på glorien sin ved å kritisere Utlendingsnemdas avgjørelser.
Hvor fristende må det ikke ha vært for UNE-leder Johan Berg å la Farida og familien få komme tilbake til Norge. Han ville ha blitt hyllet av den liberale eliten og massemedia som den som viste fornuft og medmenneskelighet og satte et umenneskelig byråkrati på plass. I stedet velger Berg å forholde seg til mandatet han har fått fra folkevalgte politikere og de rammene det setter for UNEs virksomhet, sikkert vel vitende om at politikerne kan komme til å ofre ham dersom presset fra den liberale eliten, massemedia og støttegruppene for asylsøkere blir for sterkt.
Jeg kjenner ikke Johan Berg og vet ikke hva det er som gir ham styrke til å handle ut fra regelverket han er satt til å håndheve. Jeg synes imidlertid det gir håp i en mørk tid at det finnes personer som Berg, altså mennesker som har mot og integritet nok til å gjøre det de oppfatter som sin plikt, uavhengig av hvilke konsekvenser dette måtte få for dem selv.
Mennesker med mot, integritet og pliktfølelse finnes. Det kan være lederen for et bydelsutvalg som protesterer mot at asylsøkere selger narkotika i nærmiljøet. Det kan være en lærer som protesterer mot at skolen går til helvete. Det kan være en hjelpepleier som varsler om at eldre mennesker behandles på en uverdig måte. Og det er disse menneskene som mer enn noen andre holder samfunnet oppe.
Vi står alle i stor gjeld til personer som Johan Berg. De er vår tids helter.