Den 1. mai publiserte Dag Bredvei en artikkel på NRKs nettsider om 1. mai-feiringen ulike steder i verden. Han skriver om masse-arrestasjoner av demonstranter i Tyrkia, organiserte tekstilarbeidere som stoppes av opprørspoliti i Kambodsja, propaganda for Putin i Russland, protester mot president Duterte i Filippinene, krav om høyere minstelønn i Indonesia og at Hellas har flere fattige.
For de som fulgte nyhetsbildet etter 1. mai, spesielt på de såkalte alternative mediene, fikk med seg at terrororganisasjonen Antifa aksjonerte imot politiet i Paris, der de blant annet kasetet brannbomber på politipatruljer, brente ned en McDonalds-restaurant og satte fyr på en bil.NRK oppdaterte aldri artikkelen for å føye til denne informasjonen, og de publiserte heller aldri en egen artikkel om dette, om et alliert land, tilsynelatende på randen av en borgerkrig, i klørene på anarkistiske kommunister som forsøker å etablere sin nye revolusjon mot kapitalismen som har gitt de alt de eier, og mot demokratiet som beskytter dem fra tyranni.
Hva slags agenda har NRK?
På høyrefløyen og i de alternative mediene og deres kommentarfelt, der et bredere utvalg av befolkningen er tillatt å ytre seg friere enn i «de tradisjonelle mediene», råder det et inntrykk av at de tradisjonelle mediene nettopp er venstre-politisk partiske. Inntrykket skriver seg blant annet fra hendelser som da en debatt arrangert på universitetet London Kings College av Carl Benjamin (Sargon of Akkad på sosiale medier og Youtube) og forfatteren Yaron Brook, ble stoppet av Antifa som stormet scenen, utløste brannalarmen og ropte og skrek og brukte lydhorn for å overdøve debatten. Både maskerte og umaskerte «aksjonister» deltok. Diskusjonen fortsatte likevel senere på kvelden på et hotellrom, og ble lagt ut på Youtube.
Denne seansen ble ikke rørt av de tradisjonelle mediene i utland eller innland, men ble derimot dekket av de alternative mediene. Er dette fordi Antifa representerer det radikale venstre, som anses som alliert med de tradisjonelle mediene?
Andre hendelser som kan bekrefte dette inntrykket er anholdelsen og utvisningen (for livstid) for den kanadiske journalisten Lauren Shouthern, da hun entret UK sammen med kjæresteparet Brittany Pettibone og Martin Sellner, som led samme skjebne. Pettibone er en forfatter og politsk engasjert youtuber, Sellner er en politisk aktivist.
Dette er bare noen av de aller nyeste eksemplene på det som kan se ut til å være tegn på pressens partiskhet, da ingen av hendelsene ble nevnt i tradisjonelle medier (såvidt jeg kan se).
Det er på tide å sette press på de tradisjonelle mediene
Så jeg ringte Bredvei for å få svar på mine spørsmål. Jeg spurte om hvorfor han ikke nevnte hva som skjedde i Paris? Han svarte at han refererte fra to artikler tidligere på dagen, før rapportene om opptøyene var tilgjengelige. NRK hadde «god dekning» fra hendelsene i Paris senere på dagen, mente han. Jeg påpekte at det var merkelig at ikke disse hendelsene ble nevnt på NRKs nettsider, siden de var ganske dramatiske, og lurte på om det var en agenda bak? Dette avviste han, og sa at han var opptatt med å skrive andre artikler senere på dagen og at NRK var tynt bemannet på grunn av helligdagen. Han hadde ikke noe imot å skrive om slike hendelser, mente han, og viste til at det ikke er tid og mulighet til å skrive om alt.
Dette er slik jeg ser det et enormt tillitsbrudd av en av Norges største mediehus, og jeg synes ikke argumentet om lite tid og ressurser er gyldig i nettavisenes tid. Antifa er en like stor trussel mot vårt samfunn som all annen terrorisme, og problemet forsvinner ikke ved å ignorere det, tvert imot, det vil bare vokse.
Hvem er Antifa?
Jeg skal forsøke å gjøre den jobben som NRK her ikke har evnet å få til, nemlig å forklare hva som skjedde i Paris den 1. mai, 2018:
Antifa er en anarkistisk og kommunistisk gruppering som benytter seg av vold og trusler som politisk metode, og for å stoppe meningsmotstandere både på venstre- og høyresiden i å uttale seg. De er kjente for å kuppe scener og for å bruke vold mot både motdemonstranter og politi. Selv hevder at de «kjemper mot fascister og nazister», men de er de selv som definerer hva begrepene innebærer, og de brukes gjerne om alle de er uenige med. De påstår at de ikke er organiserte, at man ikke kan være Antifa eller Antifa-medlem, siden det er «en felles idé», eller en tanke om å ha anti-fascistiske holdninger». Antifa er forkortelse for Anti-fascist. På denne måten har de skapt en metode for å svare et ærlig «nei» på spørsmålet om de er Antifa-medlemmer.
Hva er Antifa sitt mål?
De jobber – i sin egen fantasi − mot fascisme og nazisme, noe som de senere årene har blitt utvannet ved flittig bruk av ulv-ulv-mekanismen til en slik grad at ingen lenger kan ta anklager om fascisme eller nazisme seriøst. Anklagene er heller ikke alvorlig ment, det er ment som en provokasjon og fornærmelse mot de som våger å stille spørsmål om det de sier og tenker. Jeg har studert i dette miljøet i to år, og har nærmest dagelig blitt kalt både nazist og «en Breivik» for å ha våget å prate om hva jeg tenker om politikk og vitenskap. Antifa sitt mål er å innføre et anarki uten demokrati og/eller kapitalisme – der vi alle stiller likt, som i et kommunistisk Utopia.
Er du klar for revolusjonen? Ikke jeg heller.
Antirasistisk senter
Jeg tok en telefon til Shoaib Sultan ved Antirasistisk senter, som for kort tid siden deltok i en diskusjon arrangert av Rødt, med tittelen: «Hvordan bekjempe høyre-radikalisme».
Ifølge Sultan eksisterer det verken nynazistiske eller høyre-ekstreme partier i Norge. Han skiller mellom begrepene høyre-popularisme (innenfor den normale politiske skalaen og er for demokrati og menneskerettigheter til tross for synspunkter som ligger «litt på siden»), høyre-radikalisme (holdninger som går litt lengre enn høyre-popularisme men fremdeles tror på demokrati og menneskerettigheter) og høyre-ekstremisme (bryr seg verker om demokrati eller menneskerettigheter, men bruker gjerne demokrati for å oppnå makt). Disse tre punktene skiller seg alle fra nazisme, som Sultan påpeker er en helt spesifikk ideologi. Ikke alle rasister er nødvendigvis nazister. Han mener videre at medlemmer i det politiske partiet Alliansen har hatt høyre-ekstreme uttalelser, men likevel ikke har vist til et konkret partiprogram, slik at det er vanskelig å ta stilling til hva Alliansen i politisk praksis står for.
Jeg forteller Sultan at jeg har studert i et ganske politisk rødt miljø på Universitetet i Bergen, og jevnlig blitt omtalt som høyreekstrem for å ha ytret ganske vanlige høyre-standpunkter. Så jeg spør Sultan hva han tror slike anklager gjør med kampen imot høyre-radikalisme? Sultan påpeker at det er lite konstruktivt å gjøre nazisme til et så bredt begrep at det rammer alle men er uenig med, og at dette kan dytte allerede utsatte mennesker enda lengre til høyre. Han mener at vi allerede har en bred bevegelse imot nazismen i Norge, men at en slik bred generalisering kan skade en bred bevegelse imot ideologien. Han mener videre at det er viktig å være presis med begrepene.
– Det går sikkert en kule varmt i mange diskusjoner, men det er noe med det å kunne gå tilbake igjen ogsi det at – ja, enkelte ganger så går man for langt. Det at man gjør det, er ikke det største problemet, det største problemet er å fortsette med det. Fordi, jeg mener jo også at hvis samfunnet skal bevege seg i en antirasistisk retning, så er det viktig at man prøver å samle en så bred bevegelse som mulig, slik at man ikke ender opp med å styrke ytre høyre ved å dytte absolutt alle man er uenige med over i en samlebetegnelse.
Min 1. mai i Bergen
Jeg tok meg en tur til Bergen sentrum den 1. mai, og fikk nesten sjokk da jeg så at nesten hele sentrum var dekket av røde flagg. Det gikk opp et par røde flagg i hodet mitt også; er det krig? Er revolusjonen i gang? Hva symboliserer knallrøde flagg? På vei ned til Torgallmenningen, Bergens plaza der LO hadde satt opp sin scene, fikk jeg øye på en gjeng på vei ut av området, med kommunistflagg, enkelte ikledd briller og bandana med det kommunistiske symbolet – for å skjule ansiktet. Jeg satt meg på en kafè for å se på toget som trillet forbi; kommunistsymboler vaiet i vinden, sammen med anarkistflagg: svart / rødt delt på skrått. Dette er et flagg som aktivt brukes av Antifa i deres kamp mot vårt demokrati og vår ytringsfrihet – og for deres anarkist-kommunistiske revolusjon.
Jeg ser en jeg kjenner igjen fra mine studier ved universitetet på samme kaffè, og vet at hun er godt etablert i det radikale og ekstreme venstremiljøet i Bergen. Hun ser stresset ut og sitter opphengt i telefonen. Seinere på dagen kommer jeg over et innlegg fra samme person:
«LO kastet antirasister ut av 1. mai-toget for å verne om fascistene! I dagens 1. mai-tog stilte det nasjonalistiske og fascistiske partiet; Alliansen. Da antirasister i toget reagerte på dette, stilte LO opp med seks vakter for å beskytte fascistene. LO valgte å stille med eskorte til fascistene slik at de kunne gå i tog. Da antirasistene lagde en blokade for fascistene og fikk hindret dem i å gå i toget, bestemte LO-vaktene at antirasistene var nektet i toget de også. Dette er forkastelig! 2018 – året da fagbevegelsen valgte fascisme foran antirasisme.»
Her viser hun et skoleeksempel på hvordan Antifa tenker og fungerer. Alle som ikke er med dem – er imot, inkludert politi eller andre som forsøker å etablere ro og orden.
Jeg ringte Arne Jæger i LO Bergen, som arrangerte 1. mai-toget i Bergen, og spurte hvorfor det anarkistiske flagget var å se i toget til LO. Til det svarte han at de tillater alle som kan tilslutte seg deres paroler, til å gå i toget, så sant de kan tilslutte seg arbeiderbevegelsens grunnverdier. Han fortsetter:
– Vi har ikke noen maktmidler i forhold til de som ønsker å …(Det blir stille fra Jæger i noen sekunder før han fortsetter med:)… at det vi gjør er at vi arrangerer et møte, vi har vårt politiske grunnlag, og vedtar de parolene vi skal gå under, også er det slik at vi tillater forskjellige organisasjoner å tilslutte seg toget, og i den grad at du har organisasjoner som ønsker å stille i toget, men har vårt verdigrunnlag, så har vi ikke noe direkte maktmidler til å hindre dem. Så er vi avhengige av å ha samtaler med politiet, hvis de fremprovoserer noen reaksjoner, kommer med trusler mot sikkerhet og den type ting.
– Utfordringen vår er at dette er på frivillig basis, de som stiller som vakter og prøver å holde konfliktnivået [lavest mulig] og sikkerheten på høyest mulig nivå, så vi gjør det så godt det lar seg gjøre med de ressursene vi har tilgjengelig. Så det at folk stiller opp […], nå stiller de opp; disse anarkistene, hvis det det du kaller de, stiller opp, og hos oss har det aldri vært noe problem, når vi har gått i tog. Det som er utfordringen er jo sefølgelig når du har tilløp til konflikter, da må jo vi gå inn å gjøre noe. Og det vil vi ta med oss inn i evaluering av årets 1. mai-tog, og så i forhold til vår kontakt oppimot politiet og den type ting. Det viktigste for oss er at vi har et tog som, for alle de som, i år var det de 2000 menneskene, skal føles trygt og familievennlig, og ikke være en arena for utagering. Og så håper jeg selvfølgelig at alle de som ønsker å bruke 1. mai-toget som arena for å provosere og protestere mot de grupperingene, at de holder seg unna.
Jeg følger opp med å si at jeg forstod det slik at noen var kastet ut av toget? Jæger svarer:
–Ja, vi hadde en gruppering som ble bedt om å pakke sammen, det var Alliansen, og en annen gruppering som ble holdt igjen fordi vi syntes at de var for utagerende i forhold til andre. De rettet seg ikke etter det som ble sagt. Han sier videre at de utagerende gruppene var Rød Blokk og Tjen Folket.
Råd til anarkistene i Norge
Så, det jeg kan konkluderer med utifra dette, er et råd til anarkistene i Norge: hvis dere vil ha en revolusjon, så frastå fra vold, så kommer dere veldig langt. Dere kan til og med flagge deres kamp mot demokratiet under LO sin brede paraply.
Et kjapt søk på nettet viser at det røde flagget ikke står for en krigserklæring, men er et symbol for sosialisme.