Diplomater frykter det verste når NATOs ledere samles til toppmøte i sommer. Nå reiser generalsekretær Jens Stoltenberg til Washington for å forberede seansen.
Stoltenberg skal besøke USAs president Donald Trump i Det hvite hus 17. mai, opplyser NATO.
Dermed blir det en nasjonaldagsfeiring noe utenom det vanlige for generalsekretæren, som i disse dager er i gang med en større reiserunde for å besøke ulike medlemsland før NATO-toppmøtet i juli.
Stoltenberg setter seg på flyet til USA dagen etter å ha besøkt Frankrikes president Emmanuel Macron i Paris.
Under besøket i Washington skal Stoltenberg også ha møter med utenriksminister Mike Pompeo, forsvarsminister Jim Mattis og Trumps sikkerhetspolitiske rådgiver John Bolton.
– Vi vil diskutere aktuelle sikkerhetsutfordringer, så vel som de framskrittene som er gjort i arbeidet for å styrke vårt kollektive forsvar, for å trappe opp kampen mot terror og for å sikre en mer rettferdig byrdedeling, sier Stoltenberg.
Spesielt det siste punktet ligger an til å bli politisk betent.
Det skyldes knallharde krav fra USAs side om at europeiske allierte må ta en større del av regningen enn før.
Under forrige NATO-toppmøte, som gikk av stabelen i mai i fjor, holdt Trump tale i forbindelse med avdukingen av et minnesmerke for 11. september-angrepene i USA.
Seremonien var skreddersydd for å få presidenten til å komme med en direkte bekreftelse på NATO-paktens artikkel 5, som sier at et angrep på én skal anses som et angrep på alle. Men Trump kom ikke med bekreftelsen alle ventet på.
I stedet valgte han å gå til frontalangrep på sine allierte, som han beskyldte for å legge altfor lite penger på bordet.
– Mange land skylder massive pengesummer fra tidligere år, sa Trump.
Toppmøtet er i ettertid blitt beskrevet som en katastrofe for NATO. Det store spørsmålet er nå hvordan Trump vil opptre når han vender tilbake til Brussel i sommer.
– Det er litt høye skuldre, sier en diplomatkilde anonymt til NTB.
Faren er at toppmøtet blir en repetisjon av fjoråret, forklarer kilden. I så fall kan det bli oppfattet som et nytt tilbakeslag for samarbeidet mellom USA og Europa, som allerede er hardt presset på grunn av Trumps beslutninger om å trekke seg ut av Parisavtalen og atomavtalen med Iran, og på grunn av de nye handelsbarrierene han er i ferd med å innføre.
Amerikanerne har på sin side vært krystallklare på at de kommer til å presse Europa hardt.
De er misfornøyde med pengeløftene europeiske allierte har lagt fram. En oversikt fra i vinter viser at bare 15 av de 29 medlemslandene legger opp til å nå målet om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar innen 2024. USAs krav er at de landene som ikke når opp, må legge fram nye løfter før toppmøtet.
Spesielt Tyskland kan vente et hardkjør fra amerikansk side. Tysklands pengebruk ligger i dag på 1,2 prosent.
Norge ligger for sin del på 1,6 prosent, men andelen ventes å falle nedover mot 1,5 prosent fram mot 2020 og deretter ligge stabilt.