– Alle actionskuespillere i Hollywood er en gjeng med bortskjemte drittunger, sier Dominiquie Vandenberg. Den tidligere elitesoldaten som ble actionskuespiller er den «stjernen» som har gjort størst inntrykk på meg i den franske festivalbyen.
Cannes:
For tiden pågår den storslåtte filmfestivalen for fullt på Den franske Riveria. Undertegnede har vært der som filmjournalist noen ganger. Det mest spesielle intervjuet jeg har gjort der var med skuespiller Dominiquie Vandenberg fra Belgia. Merkelig nok ville ingen andre norske journalister intervjue han, men kanskje de ikke kjente til hans spesielle fortid.
Jeg møtte Vandenberg på ett av de luksuriøse hotellet langs Croisetten, hvor ett av byråene arrangerte cocktail party for en britisk gangsterfilm, hvor han spilte hitman. Men praten får snart en helt spesiell dreining når man får høre den middeladrete actionhelten sin bakgrunn. Ingen av testosteronbombene i Hollywood kan skilte med noe slikt.
Fra vondt til verre
– Jeg ble med i Fremmedlegionen fordi at jeg hadde påført meg en skade fra kampsport, som jeg drev på profesjonelt nivå frem til jeg var nitten. Skaden gjorde at jeg ikke kunne holde på lenger og måtte seg meg om etter andre yrkesveier. Jeg var eventyrlysten, og det var ikke slik at jeg flyktet fra politiet, humrer Vandenberg. Etter rekruttskolen på Castelnaudary søkte meg til Fallskjermjeger-regimentet på Calvi, Korsika. Jeg hadde hørt at de var de tøffeste av de tøffe.
– I Fremmedlegionen er det slik at det hele begynner ganske tøft, men det blir ikke noe slappere etter hvert, slik som i andre militærenheter, tvert imot blir det bare hardere og hardere. Fem år i Fremmedlegionens fallskjermregiment vil jeg beskrive som «et helvete». Men gjør man det man blir bedt om, ikke syter og griner foran offiserene, holder fin skopuss og gjør en grei innsats, så kommer man godt fra det.
I min tid i Legionen var jeg med i hele fem kriger og konflikter. Den første var i Sentral-Afrika, deretter ble vi sendt til to konflikter i Tsjad. Og etter det – det verste av alt – folkemordet i Rwanda, hvor vi var de første inn. Jeg så en del ting der som jeg gjerne skulle vært foruten. Når man er vitne til hva noen menn gjør med kvinner og barn, da tror jeg man kan forstå at det er noen som fortjener å dø. Dessverre måtte vi etterlate oss en del folk. Det var vondt å være vitne til, sier han tankefullt.
Ny mann i Thailand
Etter endt fem-års kontrakt i Fremmedlegionen følte Dominiquie Vandenberg at livet hans trengte en ny retning.
– Jeg vurderte å søke om en ny fem års-kontrakt, men kom frem til at jeg ikke ville mer. Grunnen til at jeg ikke gjorde det, var ting som at vi ikke kunne ta med oss uskyldige som trengte hjelp. Det gikk inn på meg. I utgangspunktet ville jeg som legionær nemlig hjelpe nødlidende, men det var ikke alltid like lett.
Etter Legionen tilbragte Dominiquie Vandenberg seks måneder med å trene fra morgen til kveld i en avsidesliggende del av Thailand.
– Jeg levde som en munk, hele min tilværelse besto av trening. Det var den eneste måten jeg kunne bli kvitt all dritten jeg hadde sett og opplevd i Legionen. Og det hjalp. Etterpå følte jeg meg som et nytt menneske, topptrent og full av ny energi.
Gjorde inntrykk på Scorsese
Veien gikk til Hollywood hvor eks-legionæren jobbet som street fight-instruktør på flere profilerte filmer. Blant annet regnes han som en av ytterst få personer som har overlevd «real life combat» med kniv, og hans kompetanse har blitt verdsatt av Hollywood. – Det var spesielt spennende å jobbe på Martin Scorseses Gangs of New York i 2001, minnes Vandenberg.
– Scorsese var en kjempefin regissør. Han fikk også overtalt meg til å ta en birolle i filmen, som en av medlemmene i den ene gate-gjengen. Han rådet meg også til å bli skuespiller på hel tid. Det var jo litt av et kompliment, smiler eks-soldaten. Noe mindre inspirerende var det å være «babysitter» for Leonardo diCaprio, og lære ham gatekamp-teknikker.
Siden den tid har det blitt mye kampsport-filmer på Dominiquie Vandenberg. Blant mortal combat-fans har han fått en kult-status.
– Jeg liker meg ikke i Hollywood, sier eks-legionæren. Det er for mange bortskjemte drittunger som er vant til å få servert ting på et sølvfat. Jeg har mye mer respekt for de gode, gamle actionstjernene som Clint Eastwood og Steve McQueen. De levde et liv før de fikk en karriere i Hollywood, og det bygger personligheten.