Færre ungdommer og færre innvandrere gir mindre penger til kommuner og fylker neste år.
-Pengebruken skal noe ned og det betyr også at veksten går ned, sier kommunalminister Monica Mæland (H).
Kommunene får en vekst på mellom 2,6 milliarder og 3,2 milliarder kroner i frie inntekter i 2019. Det betyr en realvekst på mellom 0,7 og 0,9 prosent. Til sammenligning viser anslag en årlig vekst på 2,1 prosent i snitt for perioden 2013–2017
Tirsdag la regjeringen fram kommuneproposisjonen for 2019 sammen med årets reviderte statsbudsjett.
Kommunalministeren sier at økningen i inntektene som går til kommunene er lavere enn i de siste årene. Men det er fortsatt slik at man innenfor dette får dekket utgiftene til demografi.
-Alt tyder på at vi får en endret befolkningssammensetning. Vi har hatt lavere fødselstall og lavere innvandring de siste årene, som gjør at utgifter til demografi har vært lavere enn tidligere antatt, sier Mæland.
Hun venter på det endelige svaret i SSBs befolkningsprognoser i juni.
Kommunenes interesseorganisasjon KS mener at inntektsreduksjonen ikke er så dramatisk, gitt at befolkningsanslagene treffer.
-Da blir ikke situasjonen så annerledes enn de siste årene, sier Helge Eide, områdedirektør for Interessepolitikk i KS.
Senterpartiet mener det er et press mot små kommuner for å få gjennomført sammenslåing.
-Det lanseres nye tilskuddsformer til sammenslåtte kommuner og nye krav til stillinger som hver enkelt kommune skal pålegges, sier Heidi Greni (Sp).
Både SV og Ap frykter at det går mot magrere tider spesielt for de minst og eldste i kommunene.
-Skolebarn og eldreomsorgen kan se langt etter et løft, for neste år blir det kutt, advarer leder i Stortingets kommunal og forvaltningskomité, Karin Andersen (SV).
Det blir også færre ungdommer, og færre skoleplasser å fylle for fylkene som har ansvaret for videregående skole.
Kommunalministeren varsler at overføringene vil bli på mellom minus 100 millioner kroner og pluss 100 millioner kroner.
-For fylkenes del går andelen av 16- til 18-åringer ned. Dermed kan utgiftene til videregående opplæring gå ned, forklarer Mæland.
Fra 1. august innføres det en ny norm for både voksentetthet i barnehagen og en lærernorm for skolen. Opposisjonen og KS mener ordningen er underfinansiert i budsjettet.
Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Rigmor Aasrud sier hun er skuffet over at det ikke kommer friske penger.
–Det kan føre til at kommunene må kutte i eldreomsorg, i skolehelsetjeneste og andre oppgaver som kommunene har ansvaret for, sier Aasrud.
(©NTB)