Fremtidstroen faller blant unge under 30 år, mens de med høyest utdannelse ser stadig lysere på sine egne økonomiske utsikter.
Jevnt over har det norske folk et positivt syn på sin egen og landets økonomiske fremtid, men for første gang på lenge er det tegn til spredning i feltet, ifølge forventningsbarometeret som finansnæringens hovedorganisasjon Finans Norge står bak.
Undersøkelsen som presenteres onsdag, viser at de unges optimisme er dalende – mens den øker for andre grupper. Og aller mest vokser den økonomiske fremtidstroen hos de med mer enn fire års høyere utdanning.
Administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge peker på at mange unge sliter med å komme inn på boligmarkedet, samtidig som en mulig renteheving rykker nærmere.
Utfordringen er boliglånsforskriften, som pålegger bankene å stille krav om 15 prosent egenkapital til det store flertallet av lånekundene.
– Mange under 30 år med fast jobb og en inntekt som i utgangspunktet tilsier at de klarer å betjene et lån, sliter med å stille tilstrekkelig egenkapital. Når de heller ikke har foreldre som kan stille opp, blir veien inn i boligmarkedet lang og tung, supplerer informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge.
Oppfordringen fra finansnæringens hovedorganisasjon er derfor klar:
– Dette viser hvor viktig arbeidet med boliglånsforskriften er. Bankene må få mulighet til å drive godt bankhåndverk, slik at unge med jobb og inntekt – men uten egenkapital som tilfredsstiller kravet om 15 prosent – likevel kommer inn på boligmarkedet, sier Kreutzer.
– Det vil være en ulykke for denne gruppen dersom Finansdepartementet lytter til Finanstilsynets forslag om å stramme inn ytterligere på boliglånsforskriften. Vårt forslag er å utvide grensen for hvor mye bankene kan avvike fra kravet om 15 prosent egenkapital, noe som vil gi bankene mer rom for å utøve godt bankhåndverk, sier Staavi til NTB.
Den økonomiske fremtidstroen har flatet ut for alle utdanningsgrupper det siste året. Men nå rykker de høyest utdannede kraftig fra den øvrige hopen.
Kreutzer mener at inntoget av robotisering og kunstig intelligens i arbeidslivet gjør seg gjeldende.
– Tallene kan tyde på at de med lengst utdanning opplever mindre frykt, trolig fordi de oppfatter at jobbene deres er vanskeligere å erstatte med roboter, sier han til NTB.
Selv om optimismen det siste året har ligget over gjennomsnittet siden forventningsbarometerets målinger begynte i 1991, ligger fremtidstroen fortsatt godt under årene mellom finanskrisen og oljenedturen.
– Det kan tyde på at det sakte begynner å gå opp for oss at oljeinntektene betyr veldig mye for oss, og at vi fremover må skape svært mange arbeidsplasser i andre sektorer dersom vi skal klare å opprettholde velferdsnivået. Vi føler nok sterkere på dette i dag, enn da oljeprisen var over 100 dollar fatet og pengene rant inn samtidig som vi hadde fabelaktige lønnsoppgjør, lav rente og lav inflasjon, sier Staavi.
Forventningsbarometeret er en kvartalsvis spørreundersøkelse som gjennomføres i samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS. Et representativt utvalg på rundt 1.000 personer intervjues på telefon med spørsmål om forventninger til egen og landets økonomi.
(©NTB)