Nordmenns bruk av kontanter er halvert på få år, men i Norges Bank vil man tydeliggjøre bankenes plikt til å tilby kontanttjenester.
I den årlige rapporten om finansiell infrastruktur understreker Norges Bank at kontanter fremdeles er et viktig betalingsmiddel. I motsetning til dem som påpeker at kontanter snart kan kuttes ut, mener nasjonalbanken at kontanter må være et pliktig betalingsmiddel i overskuelig framtid.
På ti år har bruken av kontanter som betalingsmiddel i Norge gått tilbake fra 24 prosent i 2007 til 11 prosent i 2017–18.
Bankenes plikt
Det er fremdeles god tilgang på å ta ut kontanter i Norge, men det påpekes at tilbudet er sårbart og at det i dag besørges av selskaper som ikke er forpliktet til å drive med dette dersom de ikke tjener noe på driften.
Dette bekymrer Norges Bank som viser til at det er bankenes ansvar å sørge for folks tilgang til konkrete penger både i en situasjon der elektroniske betalingsløsninger forsvinner, men også under ellers normale forhold.
-Kontanter er en del av den samlede beredskapen ved en eventuell svikt i de elektroniske beredskapsløsningene. Etter Norges Banks syn er det behov for at bankenes lovbestemte plikt til å tilby kontanttjenester også i en normalsituasjon tydeliggjøres, sier visesentralbanksjef Jon Nicolaisen.
Dyre innskudd
Norges Bank peker også på at det ikke er tilfredsstillende at det er vanskelig å gjøre innskudd i banken. Det trekkes fram at innskudds- og resirkuleringsmaskinene bare kan brukes av bankenes egne kunder og at det kan koste så mye som 100 kroner å sette penger inn i på egne kontoer ved bruk av giro.
Norge ligger langt foran de fleste andre land i bruk av andre betalingsmidler enn kontanter. I Sverige utgjør kontanter 13 prosent av den totale pengebruken, og i Danmark 23 prosent av pengebruken.
Finnene foretrekker at pengetransaksjoner foregår kontant og der utgjør kontanter hele 54 prosent. I hele EU er gjennomsnittet på 79 prosent og i Hellas foregår hele 88 prosent av all pengebruk kontant.
(©NTB)