Meninger

Kambodsja: Det er 20 år siden kommunisten Pol Pot døde

28. mai 2018 | 16:54

A portrait of of Khmer Rouge leader Pol Pot is seen at the Tuol Sleng Genocide Museum in Phnom Penh — Et portrett av Røde Khmer-leder Pol Pot er plassert foran bilder av hans ofre i Tuol Sleng Genocide Museum. Museet er det tidligere beryktede fengselet S-21 i Phnom Penh. Foto: Reuters/Damir Sagoli

For 20 år siden døde Saloth Sar eller Pol Pot som han var kjent som. Ett år etter å ha mistet makten var det slutt.

Han er ansvarlig for 1,7 millioner døde cambodgianere som er en femtedel av befolkningen på den tiden.

Røde Khmer-leder Pol Pot.
(Saloth Sar). Foto: AP

Pol Pot ble født den 19. mai 1928 inn i en ganske velstående bondefamilie i provinsen Kamong Thom. Snarere sjenert, han var allikevel en populær tenåring og lo mye, «han var en buddhist som ikke likte krangling».

Dette ifølge hans bror Saloth Neap i et intervju i Le Figaro i 1999, den intellektuelle i familien. Etter en kort gjennomreise til hovedstaden Phnom Penh blir han tildelt et stipend som gjør det mulig for ham å reise til Frankrike.

Han melder seg på den franske skolen for radiostrøm, men er en middels student og står ikke til eksamen.

Og videre ifølge hans bror, er det der, i Frankrike, at «han forandrer seg», blir anti-kolonialist, frekventerer kommunistgrupper og fremtidige kampkamerater.

Når Frankrike trekker seg ut av Indo-Kina i 1954 blir kong Norodom Sihanouk utnevnt til statsoverhode; Pol Pot går inn i Det revolusjonære partiet for khmerfolket, det fremtidige politiske organ for Røde Khmer. Fra 1962 blir partiet styrt av kommunistiske ex-studenter fra Paris. Pol Pot erklæres generalsekretær i sentralkomiteen.

I 1975 tar han makten etter Lon Nols mislykkede kupp i 1970 og en borgerkrig med høye dødstall.

Et totalitært styre innføres.

Enhver som er direkte eller indirekte knyttet til den tidligere regjeringen Lon Nol eller har forbindelse til vietnameserne, blir eliminert. På få dager tømmes hovedstaden for sine 2 millioner innbyggere, under påskudd av et amerikansk angrep.

Folket blir tvunget ut på markene, alt som kan minne om Vesten blir systematisk ødelagt, den katolske katedralen i Phnom Pen, Kambodsjas sentralbank og også briller betraktes som vestlig forrurensing.

Kommunisme innføres overalt og familie, religion og privat eiendomsrett, avskaffes.

Mange nye statsfengsler etableres over hele landet, blant annet det beryktede S-21 der 20 000 mennesker og mange barn finner sin død. Bare 7 av disse overlever.

Dødsmarkene: ofre for Røde Khmer fotografert i Phnom Penh, 17. april, 1981. Ofrene ble bundet sammen med tau før de ble henrettet av Pol Pots følgere. 17 millioner mennesker ble myrdet. – Min samvittighet er ren, sa Pol Pot i 1997. Foto: AP/D. Gray

Bundet sammen med kjettinger blir de torturert flere ganger om dagen før de kastes i massegraver for å dø.

De som ikke ender der, må gjennom hungersnøden som har befestet seg i landet.

1,7 millioner blir myrdet, men i 1997 sa Pol Pot: «Min samvittighet er ren».

Når 1978 går mot slutten reagerer Vietnam på trusler ved grensen og innvaderer Kambodsja, styrter regimet og en ny regjering dannes av tidligere Røde Khmerer som var i opposisjon til regimet, men som har overlevd utrenskningene.

Diktatoren flykter inn i jungelen hvor han leder en geriljakrig mot det nye regimet. Han blir tilslutt arrestert i 1997 av sine egne for drapet på Son Sen, en tidligere Khmerleder, mistenkt for å forhandle om sin egen overgivelse.

Han blir dømt til livsvarig fengsel og dør i april 1998, offisielt av hjerteinfarkt, muligens et selvmord, ifølge historikeren Jean-Louis Margolin. Han blir raskt kremert uten at det blir på forhånd foretatt en autotopsi.

I løpet av de fire årene av hans regime får Pol Pot støtte av den den intellektuelle eliten i Frankrike, tilhengere som de er av de kommunistiske ideer. PCF var da ledet av den celebre Georges Marchais. Den sosialistisk-kommunistiske pressen (L’Humanité, Libération, men også le Monde, til og med 1976) nøler ikke med å feire det siste kommunisttilskuddet, til og med etter regimets fall fortsetter noen kommunister å støtte Pol Pot (PCF til og med 1980) bl.a. filosofen Alain Badiou, Noam Chomsky som prøvde å minimere og tildels benekte kriminaliteten til regimet (de døde pga imperialisme) og den militante anti-kolonialisten Serge Thion etc.