Sylvi Listhaug taler på Fremskrittspartiets Ungdoms sommerleir 2016 på Skottevik Feriesenter i Lillesand. Foto: Sondre Steen Holvik / NTB Scanpix

Sverigedemokraterna (SD) ligger an til å bli det største partiet blant velgere mellom 18-34 år over kjølen. På en skole nylig indikerte 60 % av elevene at de støtter SD.

Sverigedemokraterna og deres leder Jimmy Åkesson er mer populære blant unge enn de er blant eldre velgere. I Norge er det motsatt.  FrP, som er mer «moderate» enn SD, scorer lavere blant de helt unge. De fikk ca. 10 % ved skolevalg i 2017, mens de ved stortingsvalget fikk 15 %. Og en måling blant studenter viste dem nede på 4,9 %.

De norske resultatene har av venstresiden blitt tolket med optimisme med tanke på fremtiden. De eldre velgerne og dermed også FrPs oppslutning vil svekkes over tid. De unge vil ta med dagens preferanser med seg inn i voksenalderen. Menneskene blir mer «tolerante» (eller ettergivende og svake), tenker de.

For eksempel statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Svein Erik Tuastad:

– Det som er så fint med ungdommer, er at de ser verden på en ny, frisk måte, og måten de stemmer på nå, kan være med å forme hvordan de stemmer senere også.

Multikulturalistenes håp

Med denne antakelsen til grunn tror/håper de også at masseinnvandringens spenninger og konflikter vil avta. Det er de eldre og «intolerante» generasjonene som er problemet. Når bare de dør ut, kan den multikulturelle drømmen endelig bli en realitet.

Men det er snarere svenske tilstander også på dette politiske preferansefeltet, vi sannsynligvis vil oppleve i Norge om en liten stund. Det er for de unge at det flerkulturelle samfunns realiteter viser seg først. Demografien endrer seg raskest i de unge kohorter. Det er svensk ungdom som nå må «kjempe» for å hevde og forsvare seg, enda mer enn de litt eldre.

De unge forstår at det er Sverigedemokraterna som har den eneste realistiske tilnærmingen. Det må stilles krav og antallet må ned, om ikke reverseres.

Gryende utvikling i Norge

I møte med trusler og vold, hardner man til. I møte med gjenger og klaner, søker man selv sammen. Det er nok allerede en prosess i gang hvor norsk ungdom blir «tøffere». De må det, hvis de skal klare seg.

Og parallelt med dette vil de støtte en annen politikk enn tidligere generasjoner. Norsk ungdom vil gå til høyre i det politiske landskap. Og det de finner der, vil være FrP først og fremst.

Dette er for så vidt ikke noe å glede seg over, heller ikke for FrP. For deres fremtidige oppslutning blant de unge er bare konsekvensen av det skrekkscenarioet de har advart mot i alle år.