Alle snakker om været, og mange har sterke meninger om klimaet. Men hva er forskjellen på vær og klima? Forenklet er klimaet gjennomsnittet av været. Det er årene 1961–90 som danner grunnlaget for det «normale» været eller klimaet i dag, men allerede fra 2021 blir det en ny normal, trettiårsperioden 1991–2020.
Hva styrer været og klimaet?
Vi vet at sola gir oss energi, og at over 99 prosent av energien som jorda mottar daglig fra sola, er lagret i havet. Svært lite er derfor lagret i atmosfæren, men det er likevel denne energien som styrer været fra dag til dag, og i løpet av uker, måneder og år. I et lengre perspektiv – fra flere år til tusener av år – blir energien i havet viktigere. Fenomenene El Niño og La Niña er en god illustrasjon, en kraftig El Niño kan gi en kortvarig, global oppvarming på en halv grad.
Golfstrømmen
En annen havstrøm – Golfstrømmen – er velkjent for oss i Norge, og hvordan den påvirker klimaet. Vestlandet og det sørlige Grønland ligger på samme breddegrad, men klimaet er svært forskjellig. Grønland har et polart klima, mens Vestlandet har et temperert kystklima. Vi vet imidlertid at Grønland har vært varmere. Da den norrøne befolkningen etablerte seg der på 900-tallet, startet de med gårdsbruk og korndyrking. Selv med dagens globale oppvarming er ikke korndyrking mulig der i dag. Det varmere klimaet for tusen år siden er dokumentert i iskjerneprøver og arkeologiske funn. Men alt varer ikke evig, heller ikke klima. Den norrøne befolkningen forsvant i løpet av 1400-tallet. Et kjøligere klima tvang dem bort.
Den lille istid
Perioden fra 1300- til 1800-tallet kalles ofte den lille istid. I Norge vokste isbreene nedover dalene, og i noen dalfører måtte folk flytte fra gårdene sine. Svartedauden i 1350 tok livet av halve befolkningen, og det tok over 300 år før folketallet var tilbake på nivået fra før pesten (se f.eks. Aschehougs Norges Historie Bd 4 side 19 og Bd 6 side 47). Dårlige avlinger med uår og hungersnød var årsaken, noe som er dokumentert i kildene. Dette skjedde på tross av folk hadde god tilgang på jord og det var langt færre munner å mette.
Istidene
Ser vi lengre tilbake i tid, til slutten av den siste istid for over titusen år siden, var klimaet lang varmere. Det varme klimaet smeltet bort Polarisen som dekket hele Skandinavia, Arktis, Sibir, Grønland, Canada og halve USA, og havnivået steg med over hundre meter. Klimaet på sørkysten av Norge var som i Nord-Frankrike i dag. Denne dramatiske endringen i klimaet kan verken forklares med i havet eller atmosfæren. Her er det energien fra sola som er den viktigste årsaken. Jordas ellipsebane og aksehelning endrer seg sakte over tid, og dette fører til at energien fra sola fordeler seg annerledes på jorda. Dette har gitt oss istider og mellomistider de siste ca 2,5 millioner årene. Vi er nå inne i en mellomistid, i et varmere klima.
Sola og kosmisk stråling
I utgangspunktet er energien fra sola nokså konstant, men det finnes både korte og lengre svingninger. Solflekkperiodene er en kort, og de påvirker bl.a. mengden kosmisk stråling som jorda mottar fra verdensrommet. Denne kosmiske strålingen spiller en rolle i dannelsen av lave skyer. Et par prosent endring av skydekket gir tidelers endringer i den globale temperaturen. På 1700-tallet var solflekkperiodene veldig svake, ja, nesten borte, og mye kosmisk stråling nådde jordoverflata og dannet lave skyer (Dette bygger på Henrik Svensmarks forskning). Dette ga et kaldere klima. Solforskerne mener at vi også nå går inn i en tilsvarende periode med svake solflekkperioder, og at dette kan føre til et kaldere klima de neste tiårene.
Karbondioksid
Hva så med CO2. De fleste vet at det er svært lite CO2 i atmosfæren. Hvis vi fanger 10 000 tilfeldige luftmolekyler, vil fire av disse være CO2. Derimot er det store mengder karbon lagret i jorda, både i jordsmonnet, i jordskorpa og i jordas indre. Men dette karbonet i jorda har en gang vært i atmosfæren eller havet. Prosessen fra CO2 i atmosfæren og havet til karbon i jorda startet da plantene med fotosyntesen utviklet seg. Da var CO2-innholdet i atmosfæren og havet adskillig høyere enn i dag. Fotosyntesen har sakte men sikkert redusert CO2– innholdet ved at plantene har danner organisk materiale. I dag står vi altså igjen med svært lite CO2, på grensen av hva plantene tolererer. Vulkanutbrudd fører noe av denne CO2 tilbake til atmosfæren og havet, men det har ikke holdt tritt med den motsatte prosessen. Plantene er helt avhengige av CO2, og de trives bedre med høyere andeler CO2 i lufta enn de 0,04 prosentene det er i dag.
CO2 og drivhuseffekten
På den andre siden er CO2 en svak drivhusgass, dvs at mer CO2 gir en svak oppvarming. Klimaforskerne peker på at dette igjen vil gi en flere positiv tilbakekoblinger, som gir en forsterket oppvarming. Dette er imidlertid en hypotese, og klimamodellene som klimaforskerne bruker, er programmert med denne hypotesen. Men modellene stemmer ikke helt med værobservasjonene. Modellene viser en raskere temperaturstigning enn hva observasjonene gjør. Det er derfor blitt påpekt, bl.a. fra FN-klimapanel at klimamodellene er overeksponerte for virkningene av CO2.
Konklusjon
Klimaet har alltid endret seg, og det er mange faktorer som styrer disse endringene, både på kort og lang sikt. En del viktige momenter er nevnt her, men det er fortsatt mye som er ukjent og som kan være avgjørende for endringer i klimaet. De siste 150 årene har temperaturen på jorda økt med ca 0,8 grader. Det er svært lite i forhold til de temperaturendringene vi har sett tidligere. Når så klimaforskerne konkluderer med at CO2 er hovedårsaken til denne endringen, tyder det på forhastede slutninger. Men først og fremt på at denne forskningen er politisk styrt. Det er en politisk oppdragsforskning.