Manglende kontroll fører til at Norge går glipp av milliardinntekter, viser en kontroll Riksrevisjonen har gjennomført av utenlandstransaksjoner.
Revisjonens undersøkelse, som ble overlevert Stortinget tirsdag, viste at selv et lite antall kontroller førte til at den skattepliktige inntekten økte med i gjennomsnitt cirka 10 milliarder kroner per år i perioden 2009 til 2016.
– Dette dreier seg om betydelige beløp. Mer effektiv kontroll kan føre til riktigere beskatning og økte skatteinntekter, fastslår riksrevisor Per-Kristian Foss.
Over 60 prosent av verdenshandelen over landegrensene skjer gjennom multinasjonale selskap. I Norge er cirka 5.000 selskap i denne posisjonen, ifølge riksrevisoren.
– Skattleggingen av flernasjonale selskaper er et stadig mer aktuelt tema i flere land. Skattemotivert prising og flytting av overskudd kan redusere beskatningen betydelig, konstaterer riksrevisoren.
Senterpartiet krever tiltak fra regjeringen og flere kontroller for å få bukt med problemet.
– Det er forbausende at regjeringen lar dette foregå når de bør vite hvor skadelig dette er for norske bedrifter og deres ansatte, sier partiets finanspolitiske talsperson Sigbjørn Gjelsvik til NTB.
Han mener det er et paradoks at skatteetaten bruker store ressurser på å kontrollere folk flest og små norske bedrifter samtidig som man bare kikker 2 prosent av de utenlandske bedriftene i kortene.
– Norske bedrifter opplever en stadig tøffere konkurransesituasjon. Så lenge konkurransen er rettferdig, er dette noe bedriftene håndterer på en utmerket måte. Men når utenlandske bedrifter ved hjelp av juks eller juridiske krumspring ender opp med å betale bare en brøkdel så mye skatt som norske bedrifter, blir det vanskelig, påpeker Gjelsvik.
Han kommer til å stille finansminister Siv Jensen (Frp) spørsmål om hva hun har tenkt å gjøre med det store skattesnusket til utenlandske bedrifter og om hun kommer til å sørge for at kontrollen av disse vil bli bedre i fremtiden.
Undersøkelsen viser at i perioden 2009 til 2016 har antall påbegynte kontroller av internprising variert mellom 30 og 110 saker per år. Til tross for økte ressurser var antallet i 2016 på samme nivå som i 2009.
– Når de kontrollene som er gjennomført disse årene har resultert i at skattepliktige inntektsbeløp er korrigert med cirka 79 milliarder kroner, viser det at det er grunn til å prioritere dette området. Kontroll er viktig for å oppnå god etterlevelse av regelverket, påpeker Foss.
I 13 av 32 saker som er undersøkt, var behandlingstiden over tusen dager. Undersøkelsen viser at skatteetaten i en del saker er tilbakeholden med å følge opp at selskapene overholder sin opplysningsplikt og frister for dette.
– Skatteetaten bør kunne stille strengere krav og sette klarere frister, sier Foss.
Fra 2017 kan det ilegges tvangsmulkt på inntil 50.000 kroner når pliktige opplysninger ikke gis innen fastsatt frist. Skattedirektoratet vurderer beløpet som lavt og lite relevant for denne typen saker.
– En tvangsmulkt på 50.000 kroner skremmer ingen. Dette kunne departementet ha endret på om de ønsket det. Finansdepartementet er veldig passive i forhold til skatteetaten og Skattedirektoratet. Riksrevisjonen ønsker seg et mer aktivt departement i forhold til etat og direktorat, sa Foss tirsdag.
Finansministeren mener det er for tidlig å konkludere med at tvangsmulkt er lite relevant i internprisingssaker. Hun er imidlertid enig i at det kan være hensiktsmessig å vurdere mulktens effekt, men at det bør gjøres når reglene har fått virke i noe lengre tid.
(©NTB)