FILE - In this June. 12, 2018, file photo, U.S. President Donald Trump meets with North Korean leader Kim Jong Un on Sentosa Island, in Singapore. President Donald Trump had previously condemned the cruelty of North Korea’s government, but after his historic summit on Tuesday with North Korean leader Kim Jong Un, Trump seemed to play down the severity of human rights violations in North Korea. (AP Photo/Evan Vucci, File)

I over ett døgn har jeg lidd meg gjennom CNN, BBC, samt litt av norske mediers dekning av Trumps møte med Kim Jong-un. Det har vært en strøm av negativ, nesten barnslig infam omtale. Trump har «gitt bort for mye». «Hva har han egentlig fått igjen?», «Hvorfor suspendere krigsøvelsene med Sør-Korea?», «Alle de allierte er forundret.» osv.

Enhver tenkelig kritikk, fra hvem det måtte være, er blitt gjort et nummer av. De programlederne jeg har sett på CNN og BBC synes låst i en antipati som har ødelagt de fleste evner til å analysere hva dette betyr, reelt og potensielt. Og fra disse kanalene igjen finner NRK og Tv2 sin inspirasjon.

Å bygge tillit

Det underliggende målet med forhandlingene er at risikoen for bruk av atomvåpen skal senkes så mye som mulig. Enhver aktør som har et primært ønske om selvoppholdelse vil forsøke å unngå slik kjernefysisk bruk, spesielt når man ikke har mulighet til å ødelegge motstanderen fullstendig. Og det vil Nord Korea aldri oppnå mot sine fiender.

Nord Korea er ikke et regime med en ideologi annet enn selvoppholdelse. Det gjør dem langt mer forutsigbare – og rasjonelle – enn stater preget av dype historiske fiendebilder eller religiøse fantasier. Regimer med selvoppholdelse som motivasjon ønsker atomvåpen nettopp som en forsikring. De kan true med å bruke det hvis de selv står i fare for – eller tror at de står i fare for – å bli angrepet av en konvensjonelt overlegen makt.

Det er USA som er denne trusselen sett med nordkoreanske øyne. Og gjennom å møte Donald Trump, og få høre at han ønsker fred, uten betingelser om regimeendring, vil det «roe ned» den paranoiaen som en diktator som Kim Jong-un utvilsomt føler.

Og når man samtidig kan forestille seg, uten altfor store mentale anstrengelser, at sønnesønn Kim innser at noen økte kontakter med utenverdenen og en oppmykning også av den nesten totale avsondringen som befolkningen har vært utsatt for, er i hans egen interesse, ja, trolig nødvendig for hans egen langsiktige overlevelse, så gir Trumps utstrakte hånd mening til det som dette faktisk dreier seg om: nemlig avspenning på den koreanske halvøy.

Ingen ved sin fulle fem tror vel at Kim Jong-un med lett hjerte vil gi fra seg atomvåpnene. Det har vært regimets livsforsikring og er også en nasjonal prestisje som styrker autoriteten internt i Nord Korea. Derfor vil også en aggressiv forhandlingsstrategi som går ut på å snakke om å demontere disse kapasiteten før spenningene har gått ned, være dømt til å mislykkes.

Først må Kim Jong-un føle seg trygg og komfortabel og deretter kan man argumentere med større troverdighet overfor ham at atomvåpnene kun er et pengesluk og en risiko for regimet som det ikke er verdt å tviholde på.

Og det er nettopp å gi motparten tillit og trygghet som er Trumps første mål. At BBC, CNN, NRK og andre norske medier ikke forstår dette – eller underslår det fordi de ikke «tåler» Donald Trump – er mildt sagt forstemmende.