Tidligere FBI-sjef James Comeys beslutning om å granske Hillary Clintons eposter før valget får kritikk, men han hadde ikke politisk motiv, slår rapport fast.
Comey får kritikk for ikke å ha orientert sine overordnede i justisdepartementet, blant dem daværende justisminister Loretta Lynch, godt nok om håndteringen av granskingen.
Comeys handlemåte har dessuten skadet FBIs renommé som upartisk, heter det. Men hans beslutning om å gjenåpne granskingen like før valget var ikke politisk motivert, konkluderer rapporten.
Rapporten, som ble lagt fram torsdag, er utarbeidet av en intern granskingsgruppe i justisdepartementet. Den er resultat av en 18 måneder lang gransking av FBIs arbeidsmetoder foran valget høsten 2016. Generalinspektør Michael Horowitz, oppnevnt av presidenten, har ledet arbeidet med rapporten.
Selv sier Comey at han er uenig med granskingsgruppas konklusjon, men at han respekterer arbeidet den har gjort.
Ikke overraskende forsvarer FBI-direktør Christopher Wray sitt eget byrå. Han sier rapporten kun tar opp noen spesifikke fakta og handlinger fra en håndfull tjenestemenn. Han legger til at ingenting i rapporten bestrider verdigheten til FBI som en helhet.
Wray peker også på at det i rapporten ikke finnes noen bevis på politisk partiskhet eller upassende overveielser.
Det har vært knyttet stor spenning til rapporten som følge av den opphetede debatten om hvordan en nøytral etat som FBI ble viklet inn i den amerikanske presidentvalgkampen.
Det var på forhånd ventet at det ville bli en ytterst detaljert gjennomgang av den framgangsmåten som Comey valgte, ikke minst når det gjelder påstandene om russisk innblanding i valgkampen.
Det er ventet at president Donald Trump vil bruke rapporten som grunnlag for nye angrep på Comey og hans nestleder Andrew McCabe. Trump har gjentatte ganger beskyldt FBI under Comeys ledelse for å undergave hans egen valgkamp ved å terpe på det såkalte Russland-sporet.
Også Demokratene ventet i spenning på rapporten, ikke minst på omstendighetene som førte til at Comey, bare åtte dager før valget, bestemte at FBI skulle gjenåpne granskingen av Hillary Clintons epostbruk.
Demokratene raste over dette utspillet og mente at Comey i praksis ga Clintons valgkamp dødsstøtet. Selv mener Comey at han ikke hadde noe valg, sett på bakgrunn av de opplysninger FBI satt inne med.
Bare 48 timer før valget kunngjorde Comey at det ikke var funnet noe lovstridig, men Demokratene mente at skaden var gjort.
(©NTB)