Dette er et glemt tema for politikere og media, ingen i media vil snakke om det. Men for de som jobber i Utenriksdepartementet eller Utlendingsnemnda (UNE) er det ikke overraskende med historier som denne:
En mann har vært i Norge i 11 år og bor på asylmottak. Han er aktiv i en militant organisasjon som vil velte regimet med våpen.
Ifølge papirene han har lagt frem er mannen 40 år og singel. Han har vært i fengsel de fire siste måneder før han reiste til Norge og har oppgitt at han var arbeidsledig på grunn av sin aktivitet mot regimet. Videre har han oppgitt at han ikke har hatt pass, og at han har mistet ID-kortet, som er viktig for å få registrert seg og få hjelp fra staten i Norge. Han forteller at han kom til Norge ved hjelp av menneskesmuglere og at han betalte for et nytt pass, som han heller ikke har. Han husker ikke reiseruten, og har glemt både flyrute og mellomlandinger. Etter 11 år på asylmottak snakker han kun engelsk.
Han får avslag på søknaden sin etter et år, men anker avslaget og kan bo i Norge mens klagen behandles. Slik fortsetter denne runddansen i 11 år. Norske skattebetalere må betale for hele prosessen, for saksbehandling, advokat, tolk, dommere, meddommere, etterforskning og informasjonsinnhenting. Millioner av norske skattekroner settes inn for å finne ut hvem han er.
Falsk bakgrunnshistorie
Etter grundige undersøkelser viser det seg at mannen egentlig er 43 år og gift. Han er ingeniør og han har hatt fast jobb. Han hadde visum i et annet land og bodde der, i samme periode som han har oppgitt at han har sittet i fengsel i hjemlandet. Han nekter fortsatt for alt dette selv etter at alle dokumenter er fremlagt, dokumenter som viser hans håndskrift, signatur og bilde. «Det er ikke meg,» sier han.
Så hva gjør denne mannen etter det første avslaget? Jo, han melder seg inn i en organisasjon som er kritisk mot regimet i hans opprinnelige land. Eller han erklærer at han er homofil og/eller konverterer til en menighet og religion som er forbudt i hans land.
Så finner han seg en dame fra sitt eget opprinnelsesland. Hun blir gravid og i rask rekkefølge følger så barn nummer to og tre, slik at oppholdstillatelse kan gis til mannen og ytelser til enslige forsørgere til mor. Damen kommer til landet enten før eller etter han, og sannsynligvis har de vært gift i sitt hjemland. Begge registreres som enslige i Norge.
Den nye organisasjonen han har blitt en del av bekrefter at han har vært regimekritisk aktiv på Twitter, Facebook og andre steder på internett. Dette er en mann som ikke har til hensikt å jobbe i Norge, eller å lære seg norsk. Norge er paradiset, der pengene kommer av seg selv, han trenger ikke å slite seg ut. Han bruker heller tiden i organisasjonen han har blitt medlem av. Det stilles heller ingen krav til han.
Får opphold
Hva skjer med denne mannen med falsk identitet, som belaster norske samfunnet i 11 år? Jo, han får opphold fordi «vi må ta hensyn til barnet eller barna», eller på grunn av hans aktivitet mot regimet i opprinnelseslandet. Samtidig viser rapporter fra Amnesty, og informasjon fra hjemlandet, at 300 personer med samme type aktivitet ble returnert i en treårs-periode og at ingen av dem fikk straff eller ble satt i fengsel.
Mange asylsøkere og innvandrere kan veldig mye om norske lover og regler. Når de kommer til Norge blir de tatt i mot av sine landsmenn, som støtter dem, og vitner i rettssaker til fordel for dem. De står sammen i tykt og tynt. Men det betyr ikke at de er glade i Norge, de snakker nedsettende om nordmenn, omtaler dem som rasister og tar avstand fra norsk kultur og skikk og bruk. De er her fordi de vet at pengene kommer uten noen form for krav om å lære seg norsk eller søke seg arbeid. De som virkelig har behov for hjelp og som trenger å komme hit og bo her lever i flyktningleire i grenselandene. De som kommer har penger og ressurser til å få visum i et tredjeland eller til å betale menneskesmuglere.
Det er uforståelig for meg at de ikke blir satt på flyet og sendt i retur etter første eller andre avslag. Klagebehandlingen er en langtekkelig prosess, som kan foregå over flere år, noe som gjør det til en kort prosess å få asyl på humanitært grunnlag i denne perioden.
Opphold basert på en løgn
Hvordan kan en mann som starter sitt liv i Norge basert på løgn fra første dag, bli en samvittighetsfull norsk statsborger i fremtiden og bidra med noe godt til landet? Hvordan kan en sjarlatan bidra til samfunnet? Det er et naivt samfunn som ikke klarer å forstå denne løgnbaserte kulturen som er helt vanlig i mange av utviklingsland.
Dette var bare ett eksempel, men det gjelder ikke kun noen få. Det er et stort antall som har kommet til Norge med falsk identitet og som har fått opphold. De er fra ulike land og ulike religioner. Politiet trenger store ressurser for å håndtere dette, ta fingeravtrykk og undersøke alle de som har kommet hit og bor her på politisk eller humanitært grunnlag. DNA kan kun innhentes frivillig og mange nekter. Noen av disse har også fått jobb i Norge. Det blir kort vei til sykemelding og uføretrygd etter noen få år.
Løsningen på dette problemet er å dra til flyktningleirene og hente de som virkelig trenger hjelp, folk vi enkelt kan finne ut hvem er. Og vi må tvangsreturnere de som får avslag første gang, de som har fått opphold på løgn og falske opplysninger, uansett hvor mange år de har vært i landet. Det er store ressurser å spare på dette, ressurser som kan brukes med større nytte i det norske samfunnet.
Til slutt: Jeg hørte en ung mann som lattermildt skrøt av løgnene sine: «Jeg og kameraten min gikk gjennom passkontrollen med samme identitet, én var riktig og én var falsk. Det samme hos NAV, to identiteter, én riktig og én falsk.»
Begge to er norske statsborgere i dag.