Den årlige undersøkelsen Bruksmønstre for digitale medier, utført av Universitetet i Bergen, er nå klar for 2018. I undersøkelsen heter det at «Nesten alle nordmenn anser seg som nyhetsinteresserte, om enn i varierende grad. 83% bruker nyheter daglig, mer enn tre av fire flere ganger om dagen.»
Det er VG som troner som den mest brukte digitale nyhetstjenesten. 56 % av befolkningen er innom VG i løpet av en uke. Dernest følger TV 2 med 40 %, og videre Dagbladet, NRK, Aftenposten og Nettavisen (27 %).
UiB har skilt ut såkalte «alternative medier» som en egen kategori og brutt opp tallene på politisk ståsted. De har gruppert folk som enten til «venstre», i «sentrum» eller til «høyre».
Det viser seg at folk både til venstre (26%), i sentrum (23%) og til høyre (28%) har hørt om Resett i omtrent like stort monn. Det er omtrent samme antall som har hørt om HRS og Document.
Mest lest, best bredde
UiB skriver at Resett når høyest blant de alternative mediene. 7 % av de spurte sier de er innom Resett i løpet av en uke, heter det i rapporten.
Når det gjelder politisk ståsted, er det noen interessante forskjeller. Document og HRS har svært få lesere som identifiserer seg til venstre eller i sentrum av politikken. Mellom 1-2 % av de til venstre og 4 % av de i sentrum leser disse to mediene, mens 13-14 % av de til høyre leser dem.
For Resett et det en noe jevnere fordeling, vi har med andre ord en mer tverrpolitisk leserkrets. 5 % av de som identifiserer seg til venstre, og 7 % av de som står i sentrum sier de leser Resett i løpet av uken. 15 % av de til høyre leser oss. Totalt, på gjennomsnittet, altså 7 % av befolkningen ifølge UiB.
Redaktør Helge Lurås sier til Resett at han er fornøyd med tallene.
– Ingen hadde hørt om Resett så sent som i fjor sommer. At mer enn hver fjerde nordmann allerede kjenner til oss, er ikke så verst, sier han.
Lurås er også fornøyd med at 7 % av befolkningen er innom Resett i løpet av en uke. Han kan fortelle at Resetts egne tall viser bra lojalitet hos brukerne, at en høy andel er innom Resett daglig og at mange også er innom og sjekker for oppdateringer flere ganger om dagen.
7 % er et tall vi kan være fornøyd med på det stadiet vi har kommet nå, sier Lurås. Men han legger ikke skjul på at ambisjonene er å nå ut til enda flere.
– Vårt mål er å sette dagsorden i enda større grad enn vi gjør nå. Vi vil nå ut til folk.
Lurås sier det er vanskelig å sette konkrete mål for leserveksten. Han påpeker at folks medievaner ikke er så lette å endre over natten.
Med 7 % av befolkningen innom på ukentlig basis og 27 % gjenkjennelseseffekt, mener han utgangspunktet er bra. Ambisjonen er å puste MSM i nakken. 31 % av befolkningen er innom nrk.no i løpet av en uke og 27 % er innom Nettavisen.
– Resett må øke 400 % for å komme dit, men det skal vi klare å nærme oss innen en overkommelig periode, sier Lurås.
Han ser det også som et godt tegn at det er bredde i lesernes politiske preferanser.
– Det har hele tiden vært målet vårt å nå ut til et tverrpolitisk og variert publikum. At 5 % av de som identifiserer seg til venstre i det politiske landskapet og 7 % av de i sentrum leser Resett i løpet av en uke, viser at vi har pirret folks nysgjerrighet.
Lurås sier han ble positivt overrasket over at lesertallene er såpass jevnt fordelt mellom de politiske ståstedene.
