Illustrasjonsbilde. Foto: AP/David J. Phillip

Den tyske energieksperten Fritz Vahrenholt erklærer at Paris-avtalen er død.
For det første fordi dogmet om CO2 som klimadriver er avslørt. For det andre fordi den ikke leverer hva den lover. Ifølge foreliggende planer kommer kullkraft til å øke med 43 prosent de kommende år.

Det er snart bare Europa og Canada som mimer en slags forpliktelse til Paris-avtalen. Kina, India og alle utviklingsland har lov til å bygge så mange nye kullkraftverk som de orker, og det akter de å gjøre.

Kina har 280 000 MW på tegnebrettet, India 174 000. 1600 nye kullkraftverk planlegges i verden, fordelt på 62 land. Også svært mange av de utenfor Kina vil bli bygget av kinesiske eksperter og med lån fra Kina. 15 300 MW i Pakistan, 16 000 i Bangladesh og 5100 MW i Myanmar. Totalt vil global kullkraftkapasitet øke med 43 prosent.

Hele den tyske brunkullflåten har en kapasitet på 22 700 MW. Med andre ord – Angela Merkel og hennes grønne disipler tror verden vil bli reddet av at Tyskland legger ned 1/20 av hva Kina og India akter å legge til.

Det eneste som skjer, er at Tyskland planlegger sin egen død som industrinasjon. Energi, produksjon, rikdom og makt flyttes til andre deler av kloden. Å lytte til kritikere av alternativ energi, som er i ferd med å bli den største trussel mot naturen siden 2. verdenskrig, kommer ikke på tale.

– Trump var smart nok til å forlate Paris-absurditetene i tide, sier han.

BPs årlige Energy Outlook, som ble lagt fram onsdag, bekrefter Vahrenholts oppfatninger. Reuters skriver at for første gang siden 2013 økte kullforbruket igjen i fjor, i hovedsak på grunn av nye kullkraftverk i Kina og India.

Hykleriet til de såkalt grønne bekreftes også: To år etter at et par hundre nasjoner utarbeidet en ny FN-avtale for å beskytte klimaet, satte utslippene av gasser som får skylda for global oppvarming ny rekord. I USA, som har trukket seg fra Paris-avtalen, sank utslippene for tredje år på rad, skriver Bloomberg.

CO2-utslippene økte med 13 prosent i Tyrkia, 4,4 i India og 1,6 prosent i Kina. De økte også i land som Brasil, Qatar, Canada og Russland. I EU, som har innført verdens største klimakvotemarked, var økningen på 1,5 prosent.

 

(Først publisert på oljekrisa.no)