«Ta av deg klærne. Ordren lød skarpt, uten antydning til begjær og likevel utrolig erotisk. (…) Dette var smerte og nytelse, piskeskaftet gned klitoris hardere og hardere, og orgasmen flommet ut gjennom munn og kjønn og øyne og gjennom hver pore i huden. (…). Han hadde tatt henne med til et sted i hennes selv som var nytt og ukjent for henne, han var hennes beskytter og læremester.»
Slik beskrives den unge Marias møte med sadomasochismen i boken «Elleve minutter» (forfatter Paulo Coelho). Når hun i etterhånd spør den langt mer erfarne Terence hva det var han hadde gjort med henne, svarer han «det du ville at jeg skulle gjøre». «Selv om du var slaven og jeg var herren, hadde jeg bare makt til å føre deg i retning av din frihet.» Hun spør han om han nådde klimaks. «Nei», sier han. «Herrens oppgave er å tvinge slaven. Slavens nytelse er herrens glede.»
Maria og Terence har iscenesatt et typisk sadomasochistisk rollespill med dominans og underkastelse som hovedingredienser. Terence er så langt svært fornøyd med sin elev, nå gjenstår det bare å se om hun også vil mestre den neste prøven; å forvandle seg til «Venus i pels», den nådeløse herskerinnen.
Romanen ved samme navn, skrevet av østeriske Leopold von Sacher-Masoch, gav i sin tid opphavet til begrepet masochisme. Denne litterære klassikeren er sagt å skulle omhandle lidenskapens og seksualitetens eldste og mest intense fantasier; det å gjøre seg til slave av sin elskede. I Norge er den utgitt på mitt tidligere forlag, Kagge, som beskriver den som en tankevekkende utforskning av kjærlighetens kraft, og en innsiktsfull formidling om sjelens og lidenskapens irrganger.
Marquis de Sade er forfatteren som har fått begrepet sadisme oppkalt etter seg. Han var en fransk aristokrat, revolusjonær politiker og filosof, berømt og beryktet for sin libertarianske seksualitet og livsstil. Han var kjent som en talsmann for ekstrem frihet, uhindret av moral, religion eller lovverk. Mest omtalt har han vært for sine erotiske verker som kombinerte filosofisk dialog med pornografi, skildret seksuelle fantasier med en vektlegging på vold, kriminalitet og blasfemi mot den katolske kirke.
For de som måtte bekymre seg over seksuelle og eksplisitte ytringer i samtiden, er det altså bare å vende blikket mot de litterære klassikerne. Sex var ikke mindre uttalt før, hva er så vår innsikt nå?
Få seksuelle omgangsformer er beheftet med så mange ukorrekte oppfatninger som nettopp sadomasochisme. For mange vekker det skremmende assosiasjoner til lakk, lær og mørke Dungeons, hvilket ikke er helt ukorrekt, men «light»-variantene er nok langt mer utbredt i den norske befolkningen. Mange nordmenn har da også stiftet bekjentskap med dominans- og underkastelsesleker, beskrevet i den kjente triologien «Fifty Shades of Grey».
Sadomasochisme, heretter kalt SM, er et seksuelt rollespill som er basert på gjensidighet hos de involverte. Noen oppsøker den dominante rollen, andre foretrekker den underkastende rollen. Disse rollene kan også forståes innen for et perspektiv av aktiv & passiv, eller giver & mottaker. Mange elskere bytter også på rollene seg i mellom.
Mennesker i alle sosiale lag, av forskjellige legninger og av begge kjønn, praktiserer SM. For noen er det snakk om en gjennomgripende livsstil som gjør seg gjeldende på en rekke plan i livet, for andre dreier det seg mest om å bruke SM-elementer som et krydder i sex livet. Sadomasochisme kan innebære en rekke handlinger som spanking (ris på rumpen), bondage (bindeleker), dicipline (kommandering) mv. Ofte med variasjoner rundt stikkordene belønning og straff, respekt og ydmykhet.
Det interessante med den seksuelle masochisten er at han eller hun iscenesetter sin egen nytelse, og på ingen måte er et passivt offer i ordets rette forstand. Det er en dobbelthet i rollen, og det kan således diskuteres hvem som egentlig er slave og hvem som er mester.
Det har vært hevdet at masochisten er ritualets egentlige herre. Slik jeg ser det, tjener de hverandre. Som en del av kommunikasjonen bruker enkelte kodeord for å regulere grad av ønsket stimulering, og da vil dominanten alltid adlyde.
Det er ingen tvil om at det sadomasochistiske samspillet baserer seg på en helt grunnleggende tillit, åpenhet og respekt, hvor begge parter må kjenne både egne og den andres grenser svært godt.
Som psykolog ser jeg at aspekter som kontroll og overgivelse er svært sentralt, og da må det ligge en helt særegen trygghet i relasjonen. Jeg tror også at det å dele en slik erotisk verden skaper en egen samhørighet, det bidrar til å forsterke både lidenskap og nærhet i resten av forholdet. Altså en kilde til noe oppbyggelig, og ikke noe destruktivt.
Ethvert uttrykk for det seksuelle instinkt som ikke er i samsvar med naturens hensikt, nemlig forplantingen, har tradisjonelt vært definert som et seksuelt avvik. Her har både religion og helsevesen gjort en grundig jobb i å patologisere vår seksualitet. Diagnosesystemene har sykeliggjort både sadomasochisme og fetisjisme, hvilket vitner om intet annet en manglende kunnskap, og det er på tide med en friskemelding.
Jeg mener at alle mennesker bør få lov til å være stolte av sin seksualitet og glede seg over alle kilder til nytelse. Noen er fornøyde med en mer konvensjonell form for erotikk, og det er helt fint. Andre ønsker å dra det litt lengre, og utforske dyperliggende dimensjoner av sinn og sanselighet hos både seg selv og partneren. I bunn ligger en etikk om at god sex alltid er sunn, sikker og samtykkende.
Dersom vi nordmenn kunne lære oss å løse litt opp på gammel seksualangst, tror jeg vi kunne tørre å eksperimentere litt mer og få det langt mer spennende med våre partnere.
Sex er å beherske det ubeherskede, sa Maria.