Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan holdt valgmøte i den kurdiskdominerte byen Diyarbakir sørøst i Tyrkia 3. juni. Der hevdet han at regionen var fredeligere enn på 40 år og gikk til angrep på det prokurdiske partiet HDP. Foto: Presidentens kontor / AP / NTB scanpix.

Tyrkias sterke mann Recep Tayyip Erdogan er ikke lenger så sikker på seier i søndagens valg. Hvordan kurderne stemmer, kan få mye å si.

Både president og ny nasjonalforsamling skal utpekes etter at Erdogan overraskende utlyste nyvalg over ett år tidligere enn først planlagt. Han håpet kanskje at han skulle kunne hale seieren greit i land, både for seg selv og partiet sitt, Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP).

Men ferske meningsmålinger viser at AKP og alliansepartneren Nasjonal bevegelse (MHP) risikerer å tape flertallet i parlamentet. Til og med Erdogan åpner nå for at han kan miste grepet om den folkevalgte forsamlingen, som får 600 plasser etter en endring vedtatt i fjor.

Dersom AKP og MHP får færre enn 300 seter, åpner det for å lete etter en koalisjonspartner, opplyste presidenten til radiokanalen Kral FM.

– Men utsiktene til det er veldig, veldig små, sa han.

Samlet mot Erdogan

Partiene i opposisjonsalliansen, som har samlet seg i en felles kamp mot den mektige Erdogan, får en oppslutning på 38,6 prosent, i en gallup utført av meningsmåleren Gezici.

Det prokurdiske Demokratisk folkeparti (HDP), som ikke er en del av alliansen, får 12,1 prosent. Det er over sperregrensen, som i Tyrkia er satt til 10 prosent. Skulle valget ende slik, kan kurderne være med og nappe makten ut av hendene til AKP og deres nasjonalistiske allierte og gi den til opposisjonsalliansen.

Også i presidentvalget kan kurderne få en avgjørende betydning. I første omgang vil nok mange stemme for HDPs kandidat Selahattin Demirtas, som driver valgkamp fra fengselet, anklaget for forbindelser til det forbudte kurdiske partiet PKK.

Demirtas har ingen sjanse mot Erdogan, men det kan den sekulære sosialdemokraten Muharrem Ince ha. Dersom den sittende presidenten ikke klarer å sikre seg over halvparten av stemmene i søndagens valg, blir det en ny valgomgang 8. juli. Da kan kurdernes stemme nok en gang få avgjørende betydning.

Frir til kurderne

Dette er bakgrunnen for at Diyarbakir, den største byen i Tyrkia med en kurdisk majoritet, har blitt viktig i valgkampen. Både Erdogan og Ince, som representerer Republikansk folkeparti (CHP), har reist dit for å fri til kurdiske velgere.

HDP har en sterk stilling i byen. I parlamentsvalget i 2015 fikk partiet 71 prosent av stemmene, mens AKP bare fikk 22 prosent. AKPs oppslutning blant kurderne har blitt ytterligere svekket på grunn av alliansen med det nasjonalistiske MHP.

– AKP valgte MHP på bekostning av kurderne. Det har irritert kurdere generelt, også dem som stemmer på AKP, sier Mehmed Vural, president for samfunnsfaglig forskningsinstitutt ved Dicle-universitetet i Diyarbakir.

Ince, som overraskende nok har blitt Erdogans viktigste utfordrer, kommer fra et parti som tradisjonelt har vært lite begeistret for kurdernes sak. CHP var partiet til den gamle landsfader Mustafa Kemal Atatürk. Det fikk skarve to prosent i Diyarbakir i 2015. Men Ince har slått an en ny tone og besøkte blant annet den fengslede HDP-lederen i fengselet.

Det hører med til bildet at Diyarbakir ikke fullstendig speiler kurdernes politiske preferanser. I andre kurdiske regioner står AKP sterkere.

Søndagens valg avholdes mens Tyrkia fortsatt styres etter unntakslover etter kuppforsøket i 2016. I årene som fulgte har myndighetene gjennomført massearrestasjoner, og Erdogan anklages for å bli stadig mer autoritær. Opposisjonelle og mediefolk er blant dem som er satt bak lås og slå.

Fakta om Recep Tayyip Erdogan:

* Født 26. februar 1954 i Istanbul.

* Aktiv i det islamistiske Velferds- og dydspartiet som ble forbudt og oppløst på slutten av 1990-tallet.

* Ordfører i Istanbul fra 1994 til 1998, da han ble avsatt og dømt til fire måneders fengsel etter å ha lest et kontroversielt dikt høyt.

* Leder for det moderate islamistpartiet Rettferds- og utviklingspartiet (AKP) fra starten i 2001.

* Statsminister i Tyrkia fra 2003 til 2014, president siden 10. august 2014.

* Gift med Emine Gülbaran. Paret har to sønner.

Fakta om viktige hendelser under Erdogan:

* Recep Tayyip Erdogan og hans parti AKP har hatt makten i Tyrkia i 16 år.

* Erdogan var statsminister fra 2003. I august 2014 vant han Tyrkias første direktevalg på ny president med 52,2 prosent av stemmene.

* Partiet hans vant rent flertall i nasjonalforsamlingen både i 2002, 2007 og 2011. I juni 2015 mistet partiet sitt rene flertall. Erdogan utlyste nyvalg, og det endte igjen med rent flertall.

* I juli 2015 brøt våpenhvilen mellom Trykia og den kurdiske PKK-geriljaen sammen. En større militæroperasjon som har drevet hundretusener på flukt, ble iverksatt i de kurdiskbefolkede områdene sørøst i landet.

* I juli 2016 forsøkte en fraksjon i det tyrkiske forsvaret å gjennomføre et militærkupp, men det ble slått tilbake etter noen timer. Erdogan anklaget sin tidligere forbundsfelle, den muslimske predikanten Fethullah Gülen, for angrepet, noe Gülen nekter for.

* En uke etter kuppforsøket erklærte Erdogan tre måneders unntakstilstand. Den ble siden forlenget og gjelder fortsatt.

* I etterkant av kuppforsøket har tyrkiske myndigheter pågrepet rundt 160.000 mennesker. Over 100.000 er oppsagt eller permittert. Blant dem er lærere, dommere, soldater og politimenn.

* I april 2017 holdt Tyrkia folkeavstemning om flere grunnlovsendringer. Et knapt flertall, 51,4 prosent, sa ja til at presidenten skulle få mer makt på bekostning av nasjonalforsamlingen.

* Erdogan havnet i fjor på kant med blant annet Tyskland og Nederland fordi tyrkiske politikere ikke fikk lov til å drive valgkamp i de to landene i forkant av folkeavstemningen. Flere tyske aktivister og journalister ble også pågrepet under opphold i Tyrkia.

* Tyrkia har de senere årene blitt rammet av en rekke terrorangrep som IS og Kurdistans frihetsfalker (TAK), en utbrytergruppe av PKK, har tatt ansvar for. Det verste av dem tok over 100 liv og var rettet mot en prokurdisk fredsmarsj i Ankara få uker før nyvalget høsten 2015. Ingen har tatt ansvaret for angrepet, men mistanken har vært rettet mot IS.

* 20. januar i år innledet Tyrkia en militæroffensiv mot den syriskkurdiske YPG-militsen i Afrin i Syria. Offensiven er et forsøk på hindre dannelsen av et selvstyrt kurdisk område nord i Syria. Afrin kontrolleres fortsatt av tyrkiske soldater og sunnimuslimske opprørere.

(©NTB)