Italias statsminister Giuseppe Conte ber om at EUs migrasjonspolitikk endres radikalt. Her diskuterer han med Frankrikes president Emmanuel Macron under søndagens EU-møte i Brussel, om nettopp flyktninger og migranter. Foto: AP / Geert Vanden Wijngaert / NTB scanpix

Italia nekter å la redningsbåter legge til havn, men lokker samtidig EU-partnerne med en helt ny plan for å løse asylkonflikten.

Italia krever radikale endringer, sa statsminister Giuseppe Conte da han kom til søndagens krisemøte i Brussel om innvandrings- og asylpolitikk.

På møtet la Conte fram en helt ny plan for hvordan den dypt splittende konflikten om EUs asylpolitikk kan løses. Samtidig fløt flere redningsskip rundt i Middelhavet med hundrevis av flyktninger og migranter om bord.

Italienerne nekter nemlig fartøyene å legge til havn. De krever at andre EU-land må ta ansvar for dem.

Felles ansvar

Italias båtnekt har skrudd temperaturen i konflikten opp til et helt nytt nivå.

Men der andre medlemsland raser og krever respekt for sjøretten, viser den italienske regjeringen til sin nye plan som veien ut av problemet.

NTB har fått tilgang til dokumentet. Der kommer det fram at Italia ønsker å innføre et grunnprinsipp om felles ansvar for flyktninger og migranter som plukkes opp av redningsbåter i Middelhavet.

Det å tilby disse menneskene en trygg havn kan ikke bety at man automatisk også får ansvar for å behandle asylsøknadene deres, fastholder italienerne.

«Vi kan ikke bringe alle til Italia og Spania», advares det.

«Mottakssentre trengs i flere europeiske land, både for å sikre rettighetene til dem som kommer, og for å unngå ordensproblemer og overfylling.»

Toppmøte på torsdag

Det var ikke ventet noen beslutninger på søndagens møte, der stats- og regjeringssjefene fra i alt 16 av EUs 28 medlemsland deltok.

I stedet skal saken diskuteres videre på EUs ordinære toppmøte førstkommende torsdag. Der vil samtlige stats- og regjeringssjefer sitte rundt bordet.

Italia kan vente hard motstand. Den nye planen vil nemlig bety at EU rokker ved en av grunntankene i den såkalte Dublin-forordningen, nemlig prinsippet om at flyktninger og migranter normalt skal få asylsøknaden behandlet i det EU-landet de først kommer til.

Dette prinsippet oppleves som dypt urettferdig av Hellas og Italia, de to landene med flest ankomster.

Men i andre EU-land er det begrenset appetitt for å ta imot flere. Spesielt østlige medlemsland stritter kraftig imot.

Merkel under press

På krisemøtet i Brussel var søkelyset også rettet mot Tysklands statsminister Angela Merkel.

Hun er under et voldsomt press i hjemlandet, der den bayerske koalisjonspartneren CSU truer med å velte hele regjeringen hvis ikke Merkel får nye løsninger på plass for å stoppe asylsøkere som reiser videre til Tyskland etter først å ha blitt registrert i andre land.

CSU mener Tyskland må begynne å avvise slike asylsøkere på grensa. Merkel har svart at hun i stedet vil prøve å få på plass midlertidige avtaler med enkeltland og grupper av land for å gjøre det enklere å få sendt dem tilbake.

I den italienske planen åpnes det eksplisitt for slike avtaler.

Den italienske populistregjeringen kan dermed ha en livbøye til Merkel – men kun hvis hun og EU-partnerne går med på å avlaste Italia.

(©NTB)

[email protected]