Den sterkt kritiserte sjefsetterforskeren Peter Strzok er ifølge Fox News stevnet som vitne i en lukket høring i Senatets Judiciary Committee den 27. juni.
Forrige fredag ble Strzok fratatt sikkerhetsklareringen og geleidet ut av FBI-bygningen. Denne uken ble det også kjent at FBI har åpnet disiplinærsak mot ham.
Strzok ledet Clinton-etterforskningen og var sentral i Russlandsetterforskningen. Etter at etterforskerne til Horowitz i fjor sommer oppdaget kraftfulle anti-Trump-meldinger mellom Strzok og elskerinnen, FBI-juristen Lisa Page, ble han imidlertid omplassert. Lisa Page sluttet 4. mai i år.
Reaksjonene mot Strzok kom dagen etter at granskningsrapporten fra generalinspektør Horowitz ble publisert den 14. juni. I rapporten kommer det frem at ytterligere tekstmeldinger ble funnet i mai i år. I følge Horowitz viser disse en «urovekkende villighet til å omsette meninger til handlinger».
I den åpne senatshøringen denne uken ble spesielt to sms-utvekslinger trukket frem.
Den 8. august 2016, mens både Page og Strzok etterforsket påståtte forbindelser mellom Russland og Trump-kampanjen, skriver Page til Strzok : «[Trump] not ever going to become president, right? Right!?» hvoretter Strzok svarer: «No, No he won’t. We’ll stop it».
Uken etter, den 15 august, skriver Strzok i en melding til Page: “I want to believe the path you threw out for consideration in Andy’s office – that there’s no way he gets elected – but I’m afraid we can’t take that risk. It’s like an insurance policy in the unlikely event you die before you’re 40….”
Horowitz bekreftet at «Andy» er Andrew McCabe, den avsatte visedirektøren i FBI.
Under høringen satte flere representanter både disse og andre meldinger i sammenheng med hendelser som fant sted under både Clinton- og Russlandsetterforskningene. Senator Lindsey Graham (R-SC), tidligere aktor og forsvarsadvokat, trakk i sin utspørring en tråd fra den påviste politiske slagsiden til hvordan Strzok og FBI-direktør Comey endret «Gross Negligence» (grov uaktsomhet) til «Reckless disregard» (uaktsomhet hvor mulige konsekvenser ikke forstås eller ignoreres) i sluttrapporten etter Clinton-etterforskningen, og hvordan den hårfine forskjellen skiller mellom hvorvidt handlingen er kriminell eller ikke. På spørsmål fra Graham bekreftet Horowitz at en tiltale mot Clinton på dette tidspunktet ville banet vei for Trump, og Graham mente at det var liten tvil om at politisk bias påvirket konklusjonen. Det er fra tidligere granskninger kjent at Comey kladdet rapporten flere uker før vitneavhørene var fullført, inklusive avhøret av Clinton selv, og at Strzok deltok i utformingen av teksten.
Strzok har tidligere sagt seg villig til å vitne. Etter publiseringen av rapporten mener flere jurister at det er uklokt. Til Fox News sa tidligere statsadvokat Michael Mukasey på torsdag at dersom Strzok var hans klient, ville han aldri tillatt ham å stille som vitne. Dette settes i sammenheng med Horowitz’ bekreftelse av at det er iverksatt tre nye etterforskninger – en mot Comeys lekkasjer, en mot mulig misbruk av overvåkningstillatelser og en som retter seg mot lovligheten av å infiltrere Trump-kampanjen med informanter. Han fortalte at de også gjennomfører en egen granskning av hvorvidt den politiske slagsiden til Strzok påvirket beslutningen om å igangsette etterforskningen mot Trump-kampanjen.
Dermed gjenstår det å se om Strzok velger å samarbeide, ber om immunitet eller påberoper seg det femte grunnlovstillegget – som gir ham rett til å avstå fra å svare på spørsmål hvor han risikerer å inkriminere seg selv.
Gjennom en uttalelse formidlet av hans advokat, Aitan Goelman, sier Peter Strzok at han har «..spilt etter reglene og respektert prosessene, men at han likevel fortsetter å være mål for ubegrunnede personangrep, politisk spill og upassende lekkasjer».