Ulike former for førerfeil samt for høy fart er hovedgrunnen for de fleste dødsulykkene på norske veier, viser en undersøkelse foretatt av Statens vegvesen.
Vegvesenet har foretatt en dybdeundersøkelse av 102 dødsulykker med 106 omkomne på norske veier i 2017.
I over fire av ti dødsulykker (43 prosent) har førerudyktighet vært en medvirkende faktor til ulykken, mens høy fart har vært en sannsynlig medvirkende faktor i 31 prosent av ulykkene.
– Ofte er dette et resultat av en kombinasjon av liten erfaring og kunnskap, noe som fører til feilvurderinger og uansvarlig atferd, sier avdelingsdirektør Guro Ranes i Statens vegvesen.
Etter noen år med kraftig økning i antall ulykker med fart som hovedfaktor har tallene begynt å stabilisere seg. Det gjør ikke Vegvesenet mindre bekymret.
– Likevel er det for mange fartsulykker. Sammenhengen mellom fart og alvorlige ulykker er godt dokumentert. Vi har over de siste årene sett en positiv utvikling i overholdelse av fartsgrensene. Men for å redde flere på veiene, må farten ned på norske veier, mener hun.
Kjøring i ruspåvirket tilstand har vært en sannsynlig medvirkende faktor i 20 prosent av dødsulykkene i 2017. Dette omfatter både promillekjøring og kjøring hvor fører var påvirket av narkotika eller medikamenter.
Tallene avslører også at sikkerheten ikke alltid er det norske bilister tenker mest på, ettersom 25 prosent av omkomne i bil ikke brukte bilbelte. To av 20 omkomne i motorsykkelulykker brukte ikke hjelm, mens fem av ti omkomne syklister også syklet hjelmløse.
Ranes nøler ikke med å kalle disse opplysningene for skuffende:
– Dette er skuffende tall. Våre analyser viser at mange av disse hadde overlevd om de hadde brukt sikkerhetsutstyr, sier Guro Ranes.
Ser vi på perioden 2005–2017 samlet har ulykkesanalysegruppene analysert totalt 2.185 dødsulykker på norske veier med i alt 2.380 omkomne personer. Ulykkesbildet domineres også her av møteulykker og utforkjøringsulykker, med mer enn 70 prosent både av ulykkene og antall omkomne.