Seddelpressene i alle sentralbanker verden over har trykket massive mengder penger. Foto: Mark Wilson/Getty Images/AFP

Franskmenn bruker et treffende uttrykk for fiat-valuta. De kaller det «Monnaie de Singe», apekattpenger. Og disse pengene kommer fra «La Planche a Billets», seddelpressen.

For å sette penger og valuta i en historisk sammenheng så har verden de siste 5000 år hovedsaklig stolt på gull som pengeenhet. Dette fordi gull har en rekke egenskaper som gjør det velegnet som pengeenhet. Og den viktigste er at gull er uavhengig og ikke kan manipuleres. Gull ble kalt «Gods money» fordi ingen sentralmakt kunne styre pengeenheten.

Med tiden har man forsøkt å gå over til fiat (ved diktat) valuta som ble 100% styrt av sentralmakten. Det første forsøket fikk vi i Paris rundt 1720, ledet av skotten John Law. Det endte i katastrofe, som så mange andre fiat forsøk. Voltaire uttrykte at «papirpenger returnerer alltid til sin underliggende verdi, null».

Franklin D. Roosevelt forsøkte å ødelegge gull som pengeenhet en gang for alle da han forbød privat eie av gull i USA i 1933. Men ved inngåelse av Bretton Wood-avtalen i 1944 ble gull på nytt introdusert som «anker» for USD som reservevaluta, basert på en fastkurs mot de andre Bretton Wood-medlemmene.

Lyndon B. Johnsen ødela grunnlaget for denne avtalen på 60-tallet ved sin ekspansive finanspolitikk, og opphevet gullstandarden i 1968. Og i 1971 måtte Nixon kaste kortene og fjerne USDs «gullanker».

Charles de Gaulle hadde lenge sett farene og trakk ut Frankrikes gullreserver fra USA. Hans rådgiver Jacques Rueff skjønte nemlig at USA hadde begynt å trykke apekattpenger og at det ville ødelegge USDs kjøpekraft over tid.

Dette er nå 47 år siden og seddelpressene i alle sentralbanker verden over har trykket apekattpenger. Jacques Rueff fikk rett. Spørsmålet man gjerne stiller seg er når skal dette ta slutt? Og hva blir da konsekvensene? Siden 1971 har USD mistet 97% av sin kjøpekraft målt mot gull.

For å gjøre en lang historie kort så har USA levd høyt på sin mulighet til å trykke USD og således finansiere Lyndon B. Johnsens «warfare & welfare»-idéer som fortsatt lever i beste velgående.

Og så lenge resten av verden er villig til å selge varer og tjenester til USA mot gjeldsbrev, kalt USD som er trykket i ubegrenset kvantum, så vil dette fortsette. Men det er en god idé å vise skepsis og lære av Jacques Rueff og Charles de Gaulle og franskmennene og deres apekattpengebenevnelse. Franskmennene lærte av erfaring rundt 1720, en kunnskap de benyttet på 1960-tallet.

Voltaires ord om «Monnaie de Singe» (apekattpenger) er mer aktuelt enn noensinne.