Venstre og KrF har kvesset knivene, men finanskomiteens ferske leder Nikolai Astrup (H) er ikke veldig overrasket over budsjettreaksjonene fra sentrum.
Nytt Storting, nye roller. Astrup har åtte år bak seg i Stortinget, men skal for første gang lede forhandlingene om det viktigste dokumentet politikerne vedtar gjennom et år: neste års statsbudsjett.
– Jeg er så heldig at jeg har et fantastisk ess i ermet, røper Astrup.
Han viser til at forgjengeren i finanskomiteen, partiveteranen Svein Flåtten, nå er blitt statssekretær ved Statsministerens kontor.
– Det føles bra å ha Flåtten i bakhånd. Vi har allerede hatt et møte der jeg fikk gode råd. Det er veldig betryggende å ha hans solide erfaring på min side, fastslår Astrup.
Til tross for samarbeidsavtalen gikk samtlige budsjettforhandlinger i Stortinget på overtid gjennom de fire første blåblå regjeringsårene. I fjor ble det til og med brudd før partene fant tilbake til forhandlingsbordet.
Nå er det nye tider, samarbeidsavtalen er historie – og regjeringen er avhengig av støtte fra begge partiene i sentrum for å få budsjettet i havn.
– Det vil være veldig dumt å utelukke at vi kommer til å gå på overtid også i år, selv om det er et mål å unngå det. På den annen side opplever jeg at vi har truffet ganske bra med budsjettet, sier Astrup til NTB.
Finanskomiteens leder understreker at budsjettet må gjøres opp innenfor ansvarlige rammer.
– Det opplever jeg at det er bred enighet om. Så er det er fire forskjellige partier med ulikt utgangspunkt som skal bli enige. Men signalene tyder på at det skal vi klare, vurderer han.
Astrup sier han er forberedt på at det vil bli harde tak.
– Det vil komme noen endringer. Men jeg tenker at det blir en interessant øvelse når vi tar fatt på «hvem eller hva skal ut» når noe annet skal inn. Til nå har jeg ikke hørt så mange innspill på områder der vi skal bruke mindre penger, sier han.
Dyrere barnehager, kutt i pleiepenger, kutt til bredbånd i distriktene og kutt i støtten til en rekke organisasjoner på Landbruksdepartementets budsjett er bare noe av det Venstre og KrF har reagert negativt på. I tillegg vil KrF ha flere lærere i skolen, Venstre etterlyser mer til gründere og klima. Bare for å nevne noe.
– Jeg har noen ideer om hvor det er mulig å bevege seg, sier Astrup på spørsmål om han allerede nå har begynt å tenke på en «tilbudsliste». Han beskriver reaksjonene som gjenkjennelig KrF- og Venstre-politikk.
– Men først må Venstre og KrF få bruke to-tre uker på å utarbeide sine alternative budsjettforslag. Først når vi får dem, er det mulig å gå løs på detaljene. Jeg skal uansett ikke begynne å forhandle bort ting gjennom NTB. Jeg må nok forhandle med partiene, ikke gjennom mediene, lyder Astrups løypemelding.
Forhandlingene mellom regjeringspartiene og Venstre og KrF må være i gang i løpet av første halvdel av november. I praksis står arbeidet i finanskomiteen på vent til de har forhandlet seg ferdig.
Deretter har finanskomiteen en uke på seg til å skrive merknadene fra de øvrige partiene inn i det som blir finanskomiteens innstilling til vedtak i Stortinget. En uke senere skal innstillingen behandles i Stortinget, og det er duket for finansdebatten.
På Stortingets kjøreplan er finansdebatten planlagt 27. november. Dermed må finanskomiteens innstilling foreligge 20. november. Her kan kjøreplanen bli forskjøvet.
Etter at finanskomiteens innstilling er vedtatt, kan fagkomiteene bare omdisponere innenfor de vedtatte rammene. Alle komiteenes innstillinger skal være ferdig behandlet i Stortinget innen 15. desember. I praksis kan Stortinget også her gå på overtid, men landet må ha et budsjett på plass før vi skriver 2018.
(©NTB)