Anders Fannemel var pallen i hoppuka, men resten av sesongen ble en nedtur. – Skuffende at vi ikke får mer ut av den gutten, sier Alexander Stöckl.
Få er mer hoppglade enn utøveren fra Hornindal. Og akkurat det kan være en av årsakene til at Fannemel er så ustabil i prestasjonene.
– Jeg liker å trene. Det er vel det som det egentlig handler om. Kanskje har jeg hoppet for mye. I sommer har jeg færre hopp enn noen gang på sommerstid. Jeg har vært klar over det tidligere, men det koster meg lite å hoppe ei ekstra økt. Har jeg sjansen, setter jeg ofte utfor, sier Fannemel.
– Det er et godt spørsmål. Jeg aner ikke, rett og slett. Anders har aldri prøvd å hoppe mindre. Nå kjører vi et opplegg som gir litt mindre hopping. Jeg vet at han liker å hoppe mye, men det er kanskje ikke resepten, svarer landslagssjef Stöckl på spørsmålet om den tidligere verdensrekordholderen blir for ivrig i hoppbakken.
Det ble en rar sesong for Fannemel. Han vant i Engelberg før jul og kom på pallen i sammendraget i hoppuka. Da så de færreste for seg at 27-åringen ikke skulle komme med på laget i verken skiflygings-VM eller vinterlekene i Sør-Korea.
– Jeg må bli mer kynisk i uttakssammenheng. Jeg må levere bedre på trening i hoppene som teller. I vinter var jeg ofte ikke bedre enn nummer 15-20 på trening, men ble gradvis bedre i løpet av helgen og plutselig var jeg best av alle (Engelberg). Jeg kan ikke fortsette å levere middels på trening når vi har et så sterkt lag, sier Fannemel.
Han blir langt mindre snakkesalig når vi spør mer spesifikt om hvilke konkrete grep han tar.
– Det er ikke ting jeg snakker høyt om, sier Fannemel hemmelighetsfullt.
– Det er noen ting, men jeg vil ikke si mer, fortsetter Hornindal-hopperen.
– Og dersom vi tenker litt mer overordnet uten at du avslører for mye?
– Det handler om trening, utstyr og hele pakken.
– Føler du at du har mye å bevise?
– Jeg har ingenting å bevise. Jeg gjør dette bare for meg selv, sier Fannemel.
Han møter NTB etter en prat med utøverorganisasjonen NISO.
– Vi er blitt medlemmer av NISO flere av oss (hopperne). Vi får litt informasjon om hva de kan tilby. Det er alltid greit å tenke på det andre livet, hvordan de kan hjelpe oss etter karrieren, sier Fannemel.
– Det høres ut som du har tenkt å gi deg?
– Nei, nei. Det er først og fremst forsikringer dersom jeg skulle ha uhell og ikke lenger kunne ha muligheten til å hoppe på ski. Jeg tenker ikke på slutte med skihopping, nei, forsikrer honndølen.
– Hvordan opplevde du å se VM og OL fra sidelinjen?
– Det var veldig kjedelig, men det var ganske fair. Det gjør det lettere å akseptere det, men det var samtidig ekstra kjedelig fordi jeg visste at jeg kunne være med og kjempe om medalje i øvelsene jeg ikke fikk hoppe i. Jeg var på sporet, men likevel ikke blant de fire beste norske, sier Fannemel.
Stöckl har ledet Norge siden 2011. Østerrikeren har måttet ta flere svært vanskelige beslutninger. Han trekker fram vrakingen av Fannemel i Planica i sesongavslutningen som den aller vanskeligste.
– Det hadde vært jævlig fortjent for han å få plassen på laget i sesongavslutningen. Jeg får skikkelig vondt i magen når jeg må ta slike valg. Jeg er den som alltid må gi beskjed til den som er vraket. Og jeg vet selv som utøver hvordan det føles ikke å få være med. Det er helt forferdelig å ta slik valg, sier Stöckl.
(©NTB)