På Resett sto nylig en etnisk norsk mann frem og fortalte om sin oppvekst på Stovner, der han ble utsatt for rasistisk vold og mobbing fra innvandrerungdom gjennom hele sin oppvekst. Vi har hørt slike historier også tidligere, og det de forteller oss, er at når ungdommer med opprinnelse i visse land kommer i flertall, etableres det ofte gjenger som er langt mer rasistiske og voldelige enn det norsk ungdom vanligvis er.
Joda, også norske ungdommer kan være voldelige og rasistiske, men det som kjennetegner innvandrergjenger er at volden er langt grovere, de synes langt bedre organisert og de opererer mye mer systematisk som rekrutter til de kriminelle voksengjengene.
Mange forståsegpåere og sosionomer har forsøkt å forklare hva som er årsaken til hvorfor enkelte innvandrerungdom utvikler så stor aggresjon og hvorfor de danner gjenger som driver utpressing og trakassering av etniske norske ungdommer og konkurrerende gjenger. Svaret på dette finner sosionomer og innvandringsliberale gjerne i at innvandrerungdom føler seg annerledes og ikke hører til i det norske samfunnet. Ikke sjelden gis også innvandringskritiske politikere og FrP skylden for at de føler at de ikke er en av oss.
Vel, når innvandrerungdommer er i flertall i en bydel, virker det ganske meningsløst å tro at de føler seg utenfor – de er jo i flertall! Skulle man følge denne logikken, burde det jo være de etnisk norske som dannet gjenger og terroriserte innvandrerne. Men det hører vi svært lite av. Og apropos FrPs skyld i at innvandrerungdom føler seg utenfor, er det relativt vanskelig å se for seg at disse ungdommene følger veldig nøye med i debatter om innvandring i mediene.
Sitter de inne om kveldene for å følge med på Dagsnytt 18, eller leser de flere norske aviser hver dag? Det tviler jeg meget sterkt på. Slike forklaringer som at FrP har skylda, virker tillærte og oppkonstruerte.
Se på hjemlandet
Det jeg ikke klarer å forstå er hvorfor så utrolig få av de som ønsker å finne en sannsynlig forklaring på innvandrerungdommers gjengdannelser vender blikket til disses hjemland. Den store feilen mange gjør, er at de betrakter ungdommer som ubeskrevne blad som er upåvirket av sitt hjemlands kultur fordi de et født og oppvokst i Norge. Det tror jeg er en stor feiltagelse.
Unge mennesker arver mye gjennom påvirkning fra sine foreldre og slekt, og tilegner seg gjerne de idealene som er utbredt i de eldre generasjonene. Jeg er også ganske sikker på at de i stor grad arver en viss type temperament, en stolthet, en æresfølelse, en bestemt oppfatning av det å være mann og et visst syn på kvinner og annerledeshet. Med det mener jeg selvsagt ikke at alle er født like eller har de samme egenskapene, men at visse egenskaper er mer utpregede enn andre både på grunn av arv og kulturell påvirkning.
Blanke-ark-teorien står fryktelig sterkt i Norge. Selv i dag er et stort antall mennesker overbevist om at alle er født like, med samme muligheter og samme uskyldsrene personlighet.
Vi som har jobbet tett på barn og unge vet at dette er langt fra tilfelle. Barn er født med ulikt temperament, ulik evne til empati og med ulike evner på en rekke områder. Og det synes åpenbart at mye av dette er nedarvet. – Akkurat sånn var faren også da han var ung, har jeg hørt svært mange ganger når jeg har snakket med foreldre om deres barns læreevne og oppførsel. Eller en egenskap er prikk lik morens da hun var barn.
Svært mye mer enn det vi tror, er nedarvet fra slekten, det er jeg overbevist om. Og en av de tingene som arves, tror jeg er aggresjonsnivå. Flokker av innvandrere fra visse land fremstår rett og slett som langt mer aggressive, dominerende og høylytte enn vi nordmenn er vant til. På skoler har jeg sett hvordan ungdom fra bestemte land kan dominere skolegården fullstendig og kontrollere alt og alle!
Skal vi forsøke å finne ut noe sikkert om hvorfor barn og unge utvikler bestemte måter å oppføre seg på, er vi nødt til å se nøyere på hvordan det er i deres hjemland.
Jeg er både gift med en innvandrer og snakker daglig med unge mennesker som kommer fra ulike kulturer relativt fjernt fra vår egen, og jeg pleier alltid å forsøke å få dem til å snakke om hjemlandet sitt og om sin oppvekst, for det er en meget god metode for å knytte kontakt mellom nåværende og tidligere liv og for å lære å bruke det norske språket til å beskrive det de kjenner. Og det som går igjen så å si hos alle, er at de beskriver et oppvekstmiljø i sitt hjemland som var knalltøft i forhold til Norge.
Den sterkestes rett
Man kan trygt snakke om jungelens lov og den sterkestes rett i mange land, og mange har aldri hørt om at det finnes et begrep som heter mobbing. For dem er det vi kaller mobbing ikke annet enn det de ser på som vanlig oppførsel. Slossing, vold, gjengdannelser, intriger, mobbing var langt, langt mer utbredt i hjemlandet enn her, forteller omtrent alle. Og i stedet for at lærerne bidro til å ordne opp, gikk de foran og kunne være svært voldelige og regelrett sjikanere og mobbe svakerestilte barn som manglet beskyttelse.
Det er også svært viktig å vært klar over at mange av våre flyktninger kommer fra klankulturer der tilhørigheten til klanen, eller «gjengen» er langt viktigere enn tilhørigheten til et land eller en nasjonalitet. Klanene ligger ofte i rivalisering med hverandre og et angrep på en er det samme som angrep på hele klanen. Blodhevn praktiseres mange steder og feider mellom klanene kan pågå i flere generasjoner.
Vi må heller ikke glemme at vi her snakker om kulturer som er utpreget patriarkalske, der kvinner er så godt som verdiløse. Tvangsekteskap, bortgifting av småjenter, kjønnslemlesting, blodhevn, æresdrap og æresvold praktiseres og det forventes av guttene at de skal være tøffe og følelseskalde. Empati er for kvinnfolk og barn. Det er HER man etter min mening kan finne årsaken til dannelsen av voldelige innvandrergjenger, både blant barn, unge og voksne.
Gjengene har sine forbilder i deres klantilhørighet i hjemlandet og denne kulturen formidles til de unge både gjennom kulturpåvirkning og oppdragelse, men også gjennom arv. Skal vi noensinne forstå dette, må vi oppgi de overforenklede sosionom-modellene som legger all skyld på nordmenn og innse at det som i realiteten skjer, er at mange av disse innvandrerungdommene simpelthen oppfører seg nøyaktig slik de ville gjort i ditt hjemland.
(Teksten er tidligere publisert på Facebook)