En stor og voksende andel menn bortselekteres fra det seksuelle markedet. Frustrasjon og raseri bygger seg opp, og i manosfæren på nettet er det i ferd med å koke over.
Menn taper terreng på stadig flere arenaer. De utkonkurreres på høyere utdanning og i prestisjeyrker. Kvinner favoriseres i rettsvesenet og menn opplever ulikhet for loven. Fedre utsettes for samværssabotasje og taper kontakt med egne barn etter samlivsbrudd. Nesten hver fjerde mann er ufrivillig barnløs som følge av sosial seleksjon, og flere får ikke tilgang på sex. Er den norske mannen i ferd med å bli vårt samfunns lavere kaste?
Da jeg her på Resett forleden skrev om en litt særegen og raffinert form for sex, vakte det forståelig nok mange sterke reaksjoner. Som psykolog med sexologi som spesialfelt, er mitt hovedanliggende å bidra til en øket toleranse og kunnskap om sex og relasjoner. Jeg innrømmer gjerne at jeg tidvis drar på litt for å skape refleksjon og diskusjon hos mitt publikum. Min overbevisning er den at verken politisk korrekthet eller komfortable ekkokamre er hva som får verden til å gå fremover.
Så har jeg et særlig engasjement i forhold til å belyse og debattere maktforhold på individ- og samfunnsnivå. I den nevnte saken la jeg derfor vekt på hvordan både religion og helsevesen har sykeliggjort og marginalisert en helt naturlig, om enn mindre vanlig variant, av den menneskelige seksualitet, noe som har opprørt meg. Mange kom med sine innspill, og jeg vil takke alle de som bidro. Kom med mer! Jeg bet meg dog særlig merke i en kommentar fra en av mine lesere, som riktig nok berørte noe annet, men vel så viktig:
”Jeg har alltid sett på det som beskrives i denne teksten som sex for de få, de som er attraktive nok til å kunne velge partnere relativt fritt og dermed også kan tørre fritt å være seg selv helt ut, og som slipper å leve i sølibat i lange perioder av livet. Mange single menn jeg kjenner sliter mer enn nok med å klare å få sex i det hele tatt, å skulle drive med «avansert sex» er da oftest utenfor rekkevidde og er ikke det første man ber om når man endelig har klart å forføre en eller annen kvinne.” (…) ”Det høres absolutt spennende ut, men kanskje litt for avansert og vanskelig for noen som sliter med å få seksuell kontakt med det annet kjønn i utgangspunktet. Ikke bare skal man prestere og være en god elsker i utgangspunktet, nå opp og bli akseptert, men man skal i tillegg mestre seksual-psykologisk avanserte leker. Nei, det skjer neppe i min levetid ihvertfall. Det er alltid litt bittert å lese om slikt, det er et blikk inn i verden man ikke har tilgang til, en type nærhet og kobling til en partner man aldri får oppleve.”
Incels
Det er mange menn som deler min lesers frustrasjon og opplevelse av utenforskap. En mindre andel av dem er imidlertid langt mer aggressive, og har sluttet seg sammen på internettet. Som gruppe kaller de seg for Incels (Les: Involuntary celibate. På norsk: ufrivillig sølibat).
”Incel-opprøret har allerede startet! Vi skal styrte alle Chads og Stacys” skrev studenten Alek Minassian på sin Facebook-side tidligere denne våren. ”Stacys” er et begrep som brukes om attraktive kvinner som avviser vanlige menn til fordel for rike og attraktive ”Chads”. Kort tid etter kjørte Minassian ned og drepte ti personer i Toronto, hvorav åtte av de ti var kvinner. Dette er bare et av flere eksempler fra nyhets-media gjennom de senere år.
Det er forståelig at dette blir forstått som en form for ekstremisme og kvinnehatende-ideologi, og mange spør hvem disse mennene er, og hva som driver dem.
En av de som har uttalt seg er den amerikanske og verdenskjente sosiologen og mannsforskeren Michael Kimmel. Han har definert Incels som menn som tror de fortjener sex og mener de har krav på det, og som mener det er kvinners feil at de ikke får det. Han forklarer fenomenet med skam og ydmykelse: Noen menn er sinte fordi de opplever kvinner som en aggressor. De er pene, sexy og tilsynelatende vellykkede. Det kan få noen menn til å føle seg mindreverdige. Han utdyper videre at skam og ydmykelse er nøkkelfølelser for å utøve vold.
På hjemmebane skriver min psykolog-kollega Peder Kjøs i VG om mannen som offer, og om hvordan menn dyrker selvmedlidenheten. Han anmoder om at det er på tide å bli voksen og ta seg sammen.
Den kanadiske psykologen Jordan B. Peterson er forfatteren av boken ”12 Rules For Life – An Antidote To Chaos”. Peterson er kjent som en talsmann for grunnleggende kjønnsforskjeller og maskuline verdier, noe han mener er uforstandig nedvurdert av så vel marxisme som feminisme.
Venstresiden har erklært han som en nostalgisk idiot. Peterson er imidlertid en mann som anmoder sterkt om å ta ansvar for eget liv, hvilket i seg selv fortjener anerkjennelse, etter mitt syn. Peterson sier følgende: “Set your house in order before you criticize the world – stop blaming others”. Peterson har en stor tilhengerskare blant de menn jeg skal omtale videre.
MGTOWS
Disse mennene erkjenner seg som MGTOW (Les: Men going their own way. På norsk: Menn som går sin egen vei). Disse mennene mener at forhold, særlig ekteskapelige, med moderne kvinner koster mer enn de smaker, og avstår derfor fullstendig. Også disse mennene er en del av den nevnte manosfæren på nettet. Mestringsstrategien her er imidlertid å ta fullstendig eierskap i egen situasjon, og avstå fra alt som handler om kvinner, kjærlighet og barn. Følelsen av ensomhet løses med en slags: Om du ikke vil leke med meg, vil ikke jeg leke med deg-strategi. Det kan ligge mye selvbemektigelse i den slags, men enkelte stemmer har sagt at disse mennene ikke bare går sin vei; de er sendt på vei, av kvinner som velger dem bort.
Evolusjonspsykologi
Det er mange måter å forstå menneskelig atferd på. I fra et evolusjonspykologisk ståsted vil man forklare at mennesker er programmerte til å reprodusere seg. Menn vil kunne ha en fordel av å spre sine gener hos flest mulig kvinner. Kvinner investerer langt mer enn menn i svangerskap og barselstid med amming, og må være mer selektive med hvem de har sex med. Begge parter ønsker dog en partner som kan fasilitere egne gener, slik at avkommet blir optimalt vellykket og har de beste muligheter for overlevelse.
Fysiske attributter sier mye om god helse og overlegent DNA. I naturen har alltid den mest dominante av arten hatt tilgang på de beste ressursene, i så henseende. Historisk sett har menn med høy status og kapital kunne tilby kvinner den trygghet de har ønsket for seg og sine barn. Byttevaren har vært ungdommelig skjønnhet og fruktbarhet.
Feminismen
Med kvinnefrigjøring kom en oppløsning av tidligere standarder. Kvinner kan nå forsørge seg selv og sine eventuelle barn. De er ikke lengre avhengige av de ressurser menn tilbyr. Ergo frislippes de bånd som har vært lagt på også kvinners søken etter de beste gener for sine barn. Kvinner er opptatte av utseende, status og kapital, men undersøkelser viser at de vektlegger fysisk attraktivitet langt mer enn hva vi kanskje tidligere har trodd. Om du spør dem vil de muligens benekte dette, men dette er bare et utslag av politisk korrekthet. Undersøkelser viser at kvinner på ingen måte er annerledes fra menn. De ønsker seg attraktive partnere, og nå som de er i posisjon for å være mer selektive, er de nettopp dét.
Der hvor en mindre fysisk attraktiv mann som kurtiserer en kvinne tidligere kunne kompensere ved å tilby henne en sikker fremtid, møter han nå en kvinne med egen jobb, leilighet og ressurser nok til å leve ut en spenningssøken på nettet.
Tinder
Mange single mennesker bruker Tinder. Dette er en av mange dating apper som utvilsomt skaper muligheter, men da kanskje mest av alt for de ”vellykkede” eksemplarene blant oss. For de som ikke helt rekker opp i forhold til utseende, status og kapital, er det heller mer nedslående. Som samlivsterapeut vil jeg si at kjønnsmarkedet ser ut til å hardne til. Det er en egen kynisk ”dog eats dog” individualisme som råder. Alle jakter på en bedre ”deal” rundt neste sving. Dette gjelder for både kvinner og menn. Jeg ser det som en del av tidsånden, og man kan spørre seg hvor vi er på vei.
Tilbake til pre-sivilisasjon
I naturen har vi gjennom alle tider sett hanndyr slåss for tilgang på hunndyrene. I tidligere tider var det den sterkeste rett som gjaldt blant kjønnene hos menneskene også. Menn hadde all formell makt; kvinner hadde kun innflytelsens uformelle makt. Kvinner har blitt likestilt med natur, og menn med den regulerende kultur. Med eller uten verdidommer, er det tydelig at økningen i antall sexløse menn bekrefter dette hva det seksuelle markedet angår. I fravær av normativ monogami og understøttende samfunnsstrukturer synes Bateman’s prinsipp og gjelde også for mennesker. Er dette ønskelig?