Det Internasjonale Presseinstitutt i Wien har sammen med syv europeiske radioselskap laget en håndbok som er ment å brukes av journalister som veiledning for hvordan man kan skrive såkalt etisk om migrasjon. Prosjektet er EU-finansiert.
Boken råder journalister blant annet til å forholde seg til visse retningslinjer når de omtaler saker om innvandring og innvandrere. Journalistene oppfordres blant annet til å «velge sine ord med omhu». Man skal videre ikke bare «rapportere om hendelser og konsekvenser, men også om grunnleggende årsaker, som sjelden har med en persons etnisitet eller religion å gjøre.» Man skal også «unngå å gjenskape hatpropaganda». Det som kalles «sensitiv informasjon», som f.eks. rase og etnisitet, skal «bare gjengis når det er nødvendig for publikums forståelse av nyheten,» står det.
Norsk Journalistlag har en gang i tiden hatt egne retningslinjer som minner om det EU nå har finansiert. Det var en «sjekkliste for journalistisk arbeid i det flerkulturelle Norge». Listen er slående lik listen fra den EU-finansierte håndboken nevnt over.
I retningslinjene til Norsk Journalistlag sto blant annet dette:
– Oppgi ikke en persons religion, kultur, geografiske eller etniske opprinnelse dersom det ikke er klart relevant for saken. Vær spesielt varsom med en slik angivelse i saker som omhandler kriminalitet.
– Vær bevisst i dekningen av politiske utspill hvor det spilles på fremmedfrykt og fremmedfiendtlighet. Unngå å bidra til at det blir politisk stuerent å nøre opp under konflikter mellom nordmenn og innvandrere.
– Forsøk å formidle hvordan innvandrere opplever diskriminering, rasistiske og fremmedfiendtlige holdninger og hvordan det påvirker deres hverdag.
Denne listen er imidlertid ikke lenger å finne på Norsk Journalistlags sider, men lå tidligere under Journalistikk sammen med andre etiske retningslinjer, som Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten.
Hilde Tretterud ved Norsk Journalistlag bekrefter at listen er tatt ned fra deres nettsider og at retningslinjene ikke gjelder lenger.
– Ja, jeg vet at vi hadde en sånn en gang. Men det er et 20-25 år gammelt prosjekt. Den er vel tatt ned fordi den ikke anses for å være aktuell.
Så den gjelder ikke?
– Nei, det kan jeg si at den ikke gjør. Vi anser den ikke for å være hensiktsmessig. Den er ikke justert eller revidert, den er ikke lenger gjeldende, sier Tretterud til Resett.
På spørsmål om hvorfor den ikke lenger er gjeldende svarer Tretterud:
– Det var lokallaget i Oslo som hadde dette som et eget prosjekt på et bestemt tidspunkt. Med jevne mellomrom ser vi på sidene og fjerner ting vi ikke lenger oppfatter som relevant.
Sjekklisten til Norsk Journalistlag er ikke lenger tilgjengelig på nett, men Resett har tilgang til den. Etter det Resett er kjent med lå retningslinjene ute så sent som i 2010.