I innvandringskritiske og høyreorienterte kretser er det få yrkesgrupper som er like utskjelte som sosionomene. De oppfattes som markant venstrevridde, radikale og veldig innvandringsliberale. Men ikke alle sosionomer tenker likedant. Og noen er også villige til å stå for dette offentlig, med fullt navn, og diskuterer spørsmålene i sosiale medier.
Blant dem er Maurith Fagerland. Hun forteller Resett at hun, som mange andre sosionomer, stemte SV en gang i tiden.
– Tradisjonelt sett har sosionomer for vane å være venstrevridde. Jeg har selv vært der, på 80-tallet var jeg ikke noe unntak. Jeg stemte først SV, gikk så over til AP, men på 90-tallet ble det til slutt FrP. Det hadde ikke nødvendigvis mye med innvandring å gjøre den gangen, men mest det jeg så som mangelfullt innenfor helse- og omsorgspolitikken. Allerede den gangen merket jeg at det å gå over på høyresiden ikke var noe man burde snakke høyt om, forteller Fagerland.
Dette kommer særlig godt frem i en rekke skjermdumper Fagerland har gitt Resett tilgang til, fra en Facebook-gruppe kalt «NOrske SOsionomers Facebookgruppe». I gruppen har hun vært en aktiv pådriver for en åpen debatt rundt innvandring og islam, og har delt artikler, og andre tekster, samt skrevet åpent om hva hun mener i disse spørsmålene. Dette har hatt som konsekvens at Fagerland nå er kastet ut av gruppen.
Ved et tilfelle la Fagerland ut en tekst skrevet av Lily Bandehy. I teksten viser Bandehy til et eksempel på den hetsen hun blir utsatt for, fordi hun er eksmuslim og islamkritisk, og tar et oppgjør med denne, samt løgnene som føres frem av personen som hetser. I gruppen for sosionomer er dette upopulært. Den aller første til å kommentere innlegget skriver følgende:
– Hvorfor legger du ut dette på denne gruppa? Hva ønsker du å få ut av det her?
Ved en annen anledning delte en annen sosionom, som nå også er kastet ut av gruppen, en Facebook-status skrevet av Resett-kommentator Shurika Hansen. I kommentarfeltet stilles det spørsmål til om ikke sosionomene burde la være å gi oppmerksomhet til «de intolerante», det vil si Resett.
– Resettfolka har en agenda. Den er fiendtlig mot miljø, kvinner og offentlig ansatte med mer, påstår en.
I en av skjermdumpene fremkommer det at en av kommentatorene mener at FrP er et nazistisk parti. Denne påstanden ble imidlertid irettesatt av en av gruppens administratorer.
Maurith Fagerland skildrer en sosionomstand der det synes å være uakseptabelt å være det minste innvandrings- eller islamkritisk. Om man så mye som antyder at man har forståelse for den engstelse og bekymring som finnes blant folk knyttet til den høye asylinnvandringen, kan det lede til sosial utstøtelse.
– En jeg kjenner, som har samme yrkesbakgrunn som meg og jobber i det offentlige, fikk kjenne på dette, da hun ved lunsjbordet under krisen i 2015 sa forsiktig at hun kunne forstå at folk var engstelige for å få mottak som nærmeste nabo. Da reiste alle de andre seg fra bordet og gikk, forteller Fagerland.
Selv tror hun imidlertid ikke at dette kunne ha skjedd på hennes egen arbeidsplass. Hun forteller at hun kan diskutere åpent med sine kollegaer, men at det ikke er en diskusjon hun selv tar initiativ til.
– Vi skal ha et godt arbeidsmiljø, og da er det ikke hensiktsmessig for meg å dra opp denne diskusjonen. Men dersom andre vil snakke om det, da sier jeg det jeg mener.
Fagerland mener at landets sosionomer bør kunne sette seg inn i hvorfor de som yrkesgruppe blir mistenkeliggjort blant innvandringskritikere, og i miljøer der mange er opptatte av lov og orden.
– Det forundrer meg ikke at det er slik. Det er jo ikke for ingenting at så mange vitser om dette, og sier at om to sosionomer går forbi en som har vært offer for overfall eller lignende, så sier den ene til den andre at «den som har gjort dette må ha hatt det forferdelig». Vi har vært noen stykker i denne Facebook-gruppen som har prøvd å få flere sosionomer til å reflektere litt rundt hvorfor det er slik. Vi risikerer mye som samfunn når vi ikke har kontroll på hvem som kommer inn her, for ikke å snakke om at vi ikke våger å snakke om baksiden med islam, samt det kvinnesynet som finnes der. Vi må ha fokus på ofrene, sier hun.
Hun er imidlertid sikker på at det er flere sosionomer som også bekymrer seg for dette, men mange er ikke rede til å betale prisen det koster å stå åpent frem.
– Det finnes flere offentlige ansatte, sosionomer, sykepleiere og andre, som mener mye av det samme. De er skeptiske til at man har dratt toleransen for langt. Men man er engstelige for konsekvensene av å snakke ut om det. Man vil ikke miste jobb og inntekt, sier Fagerland avslutningsvis.