Erna mister sine egne, men vinner hun andre velgere? Det betviles, selv om KrF følger Venstre inn i regjeringen dersom FrP melder seg ut. Jeg ser for eksempel at Høyre–damen Janne Haaland Matlary åpent kritiserer henne for ikke å respektere USAs rimelige krav om at Nato–land bruker 2% til forsvar. Dersom et land i Europa har råd til forsvar, er det Norge. Dessverre synes det å være Ernas strategi blindt å følge Angela Merkel og EU, selv om vi ikke har stemmerett, og ikke engang er medlem.
Trekker FrP seg fra regjeringen, vil mange Høyre–velgere følge i protest mot Ernas EU–lydighet mht innvandring. Etter EØS avtalen behøver vi ikke slavisk følge EU, som er skakkjørt og i ferd med å falle fra hverandre. Øst–landene med Polen og Ungarn i spissen finner seg ikke i å bli tvunget til å ødelegge seg selv ved diktert ikke–vestlig innvandring.
Også landene ved Middelhavet motsetter seg å være «dørmatte» for muslimsk og annen innvandring fra Afrika. Italia har markert seg med en EU-skeptisk ny regjering, Grekenland har lenge vært kritisk og spesielt overfor de mektige tyskerne. Nå som migrasjonstrafikken synes å skifte til Marokko, vil snart også Spania måtte protestere. Da står Tyskland og Frankrike nesten alene.
Jeg er en av de økende mange som ikke forstår Ernas strategi desto mer som hun ikke vil forklare seg. Hun synes bare å ville sitte stille i båten, selv med stor slagside. At hun gjennom sin utenriksminister plaprer mot Donald Trump, heller enn å holde kjeft, er uforstandig overfor vår eneste pålitelige allierte. Men amerikanerne har signalisert at de har begynt å følge med hvem deres venner er.
Trist og aller verst, men Erna synes akkurat like multikulturell som Jonas Gahr Støre, nærmest på hans lag. Siden problemene mht innvandring blir mer og mer skremmende, spår jeg dem begge et særs dårlig neste Stortingsvalg.
Det norske folket vil nemlig ikke utskiftes, og valgene i resten av Europa viser den samme nasjonalkonservative vind, mens en sta Erna merkelig nok heller gjør sosialistene og globalistenes ærend. Hva hun vet som ikke vi vet, det trenger forklaring. Dersom hun ikke vil ha oss demokratisk med på lag, da gir vi henne rett og slett opp. Det har jeg gjort, når hun ikke lenger klart står opp for fedrelandet. Egentlig er det utrolig, men det viser at hun er blitt parti-arrogant og for mektig, at vårt folke–demokrati er blitt til et parti–styrt system underlagt overnasjonale krefter uten ansikt.
Det går mot en spennende høst i et urolig Europa med en tildekket virkelighet hvor nær alt kan skje. Også utmeldte England sensurerer ytringsfriheten. Hva som blir utløsende for den nødvendige forandringen gjenstår å se. Spenn på sikkerhetsbeltene, nå begynner alvoret.