Hvorfor ønsker ikke TV 2 å opplyse sine egne lesere om innvandrere med mørk hudfarge som dreper i Norge?
For en uke siden skjedde det igjen. Et nytt knivangrep i Oslo førte til at en 27 år gammel kvinne døde på sykehuset. TV 2 skrev om saken og de nevnte at begge de involverte hadde tsjekkisk opphav (ethvert oppegående menneske anser tsjekkere som hvite).
Og det er ikke første gang TV 2 hinter frempå hvilken hudfarge gjerningsmannen hadde.
For tre år siden ble Galina Sandeva drept. TV 2 gikk enda lenger enn bare etnisk opphav av drapsmannen, de gikk ut med navn og bilde av mannen i flere saker på sin nettside (han var jo hvit), også på TV fikk han ansiktet sitt kjent over hele Norge.
I ettertid har mannen blitt kjent utilregnelig for drapet og kan derfor ikke straffes. TV 2 skrev om utilregneligheten, men valgte å ikke legge ved bilde av mannen, som de gjorde berømt med navn og bilde et par år i forveien.
Å publisere navn og bilde på personer er høyst uvanlig, spesielt før en dom er rettskraftig. TV 2 og journalist Margrethe Håland Solheim kjørte sitt eget løp, mest sannsynlig fordi drapsmannen var en etnisk hvit nordmann.
Dette er to eksempler på hvordan TV 2 bevisst planter hvit drapsmann i underbevisstheten til leserne. Det finnes utallige slike eksempler. Hvorfor gjør de dette?
Tøyen–drap
La oss se på en annen sak fra TV 2.
For to måneder siden startet rettsaken mot en mann i 50–årene som hadde kvalt en person til døde i en leilighet på Tøyen i 2016. TV 2 skrev om saken, men de nevnte ikke opphavet til mannen som sto tiltalt for drap. De ønsket heller ikke å legge ved bilde og navn av drapsmannen. Hvorfor ikke? De gjorde det mot den utilregnelige hvite drapsmannen som var etnisk norsk. De gjorde det også for en uke siden da de skrev om opphavet til den tjekkiske drapsmannen.
Mannen som kvalte en mann til døde på Tøyen får verken opphav, navn eller bilde på trykk. Er dette fordi mannen var av afrikansk opprinnelse? Vi vet ikke, så vi kan bare spekulere. Om mannen hadde afrikansk opprinnelse, hvorfor ønsker ikke TV 2 å skrive om opphavet til mannen?
Hvilke retningslinjer har de som jobber i TV 2 når de skriver om drapssaker, og hvem er ansvarlig for at disse retningslinjene blir fulgt?
Det er tydelig at den siste drapssaken som blir referert, ikke er et engangstilfelle for hvordan TV 2 bevisst unnlater å opplyse etnisitet til de med mørk hudfarge, og da kan man spørre hva som er grunnen for at TV 2 ønsker å beskytte en viss type mennesker. Kanalen er kjent for å ha en venstrevridd vri i alt de publiserer, spesielt når det gjelder flyktninger og innvandring til Norge. Er dette på bestilling fra Egmont som eier kanalen? Hva er isåfall deres agenda?
Moderne heksejakt er okay så lenge man er hvit
Navn og bilde er blitt en form for moderne heksejakt som venstrevridde journalister elsker å bruke så lenge de har riktig hudfarge. Dette har vi sett i flere tilfeller i den etablerte norske pressen. Er du hvit så finner de en måte å plante det inn i artikkelen på. Er du mørk kutter de ut å nevne noe som kan avsløre opphav/etnisitet på gjerningsmann.
TV 2-journalist Margrethe Håland Solheim synes sikkert det var stas å få ansvaret i drapssaken der en etnisk hvit nordmann var involvert. En utilregnelig mann vel og merke. En mann med familie og venner som sikkert har fått sine liv ødelagt da TV 2 (og VG) trykket navn og bilde.
Men jeg tviler på at journalist Solheim i TV 2 bryr seg nevneverdig om at et liv her eller der blir ødelagt, lønna kommer inn på konto uansett. Det samme gjelder resten av de som jobber for Egmont–eide TV 2. De hvite skal henges ut og afrikanere i Norge som knivstikker, kveler, skyter og kaster stein eller voldtar, skal beskyttes.
Oppdatering kl. 13:02 fra redaktør Helge Lurås.
Karianne Solbrække, nyhetsredaktør i TV 2 ønsker følgende tilsvar publisert:
– Slik påstandene står nå, feilinformerer dessverre Resett sine egne lesere. Mannen som ble dømt i forbindelse med drapet på Tøyen var en skandinavisk, hvit mann. Når det gjelder Galina-saken, identifiserte TV 2 ved dommen i tingretten siden gjerningsmannen ble erklært frisk, mens vi valgte ikke å identifisere ved lagmannsrettens dom, fordi den dømte da ble erklært utilregnelig og var dermed syk. Slike vurderinger tas fra sak til sak. Jeg kan gjerne debattere identifiseringspraksis, men det må skje på riktige premisser.