Svært mange mennesker frykter å få kreft i løpet av livet. Sykdommen er seiglivet, og å kurere den kan gå langsomt og være svært belastende, om det i det hele tatt er mulig. Det finnes fortsatt ingen definitiv kur mot kreft. Likevel kan cellegift og operasjoner gjøre mange friske. Og for en del er dette nok. Men, noen blir «friske» av kreft for deretter å leve et helt annet liv enn de gjorde før de ble syke. De har ikke lenger kreftsykdommen, men er ikke friske.
En av dem er Vida Marcelie Nøkland (28). Hun ble diagnostisert med trippel negativ brystkreft 2. februar i fjor, i forbindelse med en standard rutinekontroll. Nøkland begynte på cellegift den påfølgende uken. Hun forteller Resett at dette var mye mer belastende enn hun hadde sett for seg på forhånd. Hun led av den verste formen for brystkreft, der man er nødt til å gå på cellegift, i tillegg til å bli operert, for å kunne overleve.
– Man ser det ikke for seg, hvor tungt det er. Man kjenner det innen fem minutter etter at cellegiften administreres, at kroppen bare blir svakere og svakere. Til slutt trengte jeg hjelp med å gå. Jeg gikk på cellegift i cirka et halvt år. Først gikk jeg på en kur hver tredje uke, deretter gikk jeg i en periode på en kur hver eneste uke. Dessuten fikk jeg også en tilleggskur som var på utprøvning, som skulle være mer aggressiv mot brystkreft. Trippel negativ brystkreft er jo verstingen blant de ulike formene for brystkreft.
Cellegiftskurene var svært belastende, og ved flere anledninger ble det besluttet at Nøkland rett og slett var for svak for en ny runde.
– De måtte utsette kurene ved flere anledninger, fordi jeg var for svak, og fordi blodprøvene viste altfor lave nivåer.
Nøkland forteller at selv om kreftsvulsten ble borte etter at hun fikk begge brystene operert bort, så er hun på ingen måte frisk, da særlig på grunn av de mange senskadene hun lider av.
– Jeg kan ikke kalle meg kreftfri før om fire år. Svulsten er borte, men samtidig er jeg jo ikke frisk. Jeg lider nå av kronisk fatigue (utmattelse), som ligner ME, der jeg er sliten hele tiden. Jeg våkner sliten, blir fort kvalm og må hvile mye. Likevel sliter jeg med å sovne, i likhet med andre som lider av fatigue. 80 prosent av tiden må jeg tilbringe liggende.
Men kronisk fatigue er bare en av mange plager Vida Nøkland må leve med etter at hun fikk behandling for sin brystkreft.
– Jeg har fått midlertidig overgangsalder og må gå på østrogenpreparat, nevropati som gir nervesmerter, kaputt nekrose som gjorde det smertefullt å gå. Kaputt nekrose er en veldig sjelden senskade, og jeg var den første brystkreftpasienten hos min kreftlege som fikk den. Jeg slet med å gå i flere måneder før det ble påvist ved MR. Jeg har fått operert inn hofteprotese på høyre hofte, og neste år skal det samme gjøres på venstre side, forteller hun.
Nøkland trodde at alt ville bli som vanlig når hun ble frisk, og bemerket seg også at folk rundt henne forventet nettopp dette, at hun kunne begynne å jobbe og feste som andre unge voksne i 20-årene.
– Alle trodde jeg kom til å være meg selv igjen etter at jeg ble operert. At jeg kunne feste og jobbe, og kjøre på for fullt. Jeg prøvde jo å gjøre det, og jeg tror at jeg kanskje ikke hadde vært så syk som jeg er i dag om jeg tok det mer med ro. Jeg tenkte at det var mest eldre folk som fikk slike plager. Men der tok jeg jo feil.
Hun presiserer at hun sliter med helt allminnelige oppgaver.
– Jeg sliter egentlig med alt. Jeg har hjemmehjelp som kommer hver sjette uke, og må ha hjelp til enkle hverdagsoppgaver. Når jeg først har energi, så velger jeg å gjøre ting som gjør meg glad, og ikke klesvask og slike ting. Jeg må også søke om jeg kan få noe støtte fra det offentlige. Jeg liker jo ikke tanken på å være en naver, men jeg må jo ha penger så jeg klarer meg, sier Nøkland.
Mange får også problemer med å spise, eller spiseforstyrrelser, etter å ha vært kreftsyke. Vida Nøkland forteller at også hun sliter med å holde på mat. Det er ennå ikke konstatert om dette er et psykologisk eller et fysisk problem.
– Plutselig klarte jeg bare ikke å holde på maten, og kastet opp. Nå lever jeg på næringsdrikker som jeg får på apoteket. Mange kreftsyke får problemer med å spise, uten at det har noe med at man vil være veldig tynn å gjøre, sier hun.
Nøkland forteller at hun går i terapi. Det er viktig for henne å ikke legge sine negative følelser over på sine pårørende. Da er det godt å ha noen å snakke med, som er satt til å kunne håndtere denne typen problemstillinger.
– Jeg går i terapi på sykehuset, og det er godt å ha noen å snakke med.
Men systemet kan godt forbedres, understreker hun når Resett spør om hvorvidt hun føler seg ivaretatt i helsenorge.
– Systemet kan bli bedre. Jeg skulle for eksempel få fysioterapi uken etter at jeg ble operert. Det skjedde ikke, derimot kom fysioterapeuten først tre uker etter tremånederskontrollen, forteller hun.
Det vil si at Vida Nøkland fikk hjelp av fysioterapeut nesten fire måneder etter operasjonen, i stedet for en uke etter, som hun skulle ha fått.
– Tror du at de mange senskadene du har fått kan komme av at du fikk så mye cellegift?
– Nei, det vet jeg ikke. Jeg vet om mange som har gått gjennom helt vanlig cellegift, som har like mange senskader som jeg. Jeg er ikke den uheldigste i verden. Sånn sett prøver jeg å tenke positivt.
Hva gjelder sosiale medier så Nøkland seg lei, i likhet med så mange andre, på perfeksjonismen og manges streben etter å se ut som om man har det perfekte livet. Hun startet en egen konto på Snapchat, for å snakke ut om problemene og spre informasjon. Kontoen heter Fatiguesnappen.
– Jeg ble lei av at man hele tiden skulle pynte seg, og ha på filter. Dersom jeg var ærlig, så lurte folk på hvorfor jeg var så negativ. Derfor lagde jeg for ti uker siden en egen Snapchat-konto der jeg kunne dele hva jeg ville, uten filter. To andre herlige jenter snapper sammen med meg fra denne kontoen. Vi får nye følgerne hver dag. Både syke som deler sine historier, og friske som forteller at de lærer mye av å følge med på oss. Sånn skaper vi forandring, forteller Vida Nøkland.
Hun har forstått at hun ikke får tilbake livet sitt slik det var før hun ble frisk, men har bestemt seg for at hun skal finne lykke og livsglede likevel. Til Resett sier Vida Nøkland avslutningsvis at hun skal finne et nytt jeg hun kan ivareta.
– Med kreften og senskadene er jeg ikke den jeg var før jeg ble syk, så nå må jeg finne en ny Vida å være glad i.