Illustrasjonsfoto: BrAt82/Shutterstock

Når vi er på fest, holder foredrag eller er på noe sosialt ser vi hvem vårt publikum er umiddelbart. Vi kan når som helst velge hvilken informasjon vi skal gi vårt publikum og hvilken informasjon vi skal holde igjen. På sosiale medier og når vi skriver debattinnlegg er det langt vanskeligere å se hvem vårt publikum er og hvilke personer som tar innover seg det budskapet vi forsøker å videreformidle. Vi kan derfor ha stor innflytelse på langt flere mennesker enn det vi kan forestille oss.

I ansikt til ansikt kommunikasjon justerer vi atferd ut ifra hvem vi prater med. Vi skiller mellom nære relasjoner og fjerne relasjoner og oppfører oss deretter. Det kan vi ikke på sosiale medier eller når vi skriver debattinnlegg. Innflytelse måles ved antall delinger og hvor ofte en blir nevnt i debatter. Å bli re-tweetet mange tusen ganger er en god indikasjon på at en har innflytelse.

Media og innflytelsesrike mennesker har makt til å påvirke publikum ved å benytte seg av dagsordenfunksjonen. Dagsordenfunksjonen betyr at media bestemmer hva som skal få offentlig oppmerksomhet. Innflytelsesmennesker vet som oftest hvilken saker som høster ros og beundring, og er de ikke opptatt av god moral og en god debatt så kjører de hardt på med det de kan best.

Innflytelsesrike mennesker får mer selvtillit av at sakene deres får støtte og at sakene blir aktive i debatten. Fallgruven her er at man kan bli litt blind på seg selv og gi mer av det som gir mest støtte. Det er ingen tvil om at de sakene tilhengerne ikke støtter setter troverdigheten til budbringeren i fare. Det har jeg fått erfare en rekke ganger ved å våge meg inn på temaer som gaypride og homofiles rettigheter og den marginaliseringen menn, og særlig fedre, blir møtt med.

Dette er temaer som bryter litt med det internaliserte bildet flere har laget seg av en frittalende somalisk kvinne. Hvordan våger du å snakke om menn og homofile når vi hyller deg for innvandring og islam? Det er nesten utelukkende applaus og hyllest når jeg kritiserer innvandring og islam, og det samme når jeg belærer nordmenn om å bli tøffere og kreve mer.

Ett slikt innlegg kan deles flere tusen ganger og nå ganske mange som igjen belønner meg med likes, kommentarer og applaus. Det spørs da om det er applausen en mottar eller integriteten som bør telle. Mitt mål er at det alltid skal være integriteten som vinner. Så får heller tilhengerne finne andre som ukritisk adlyder deres krav.

Like barn leker best
Vi mennesker søker de som er mest lik oss og som bekrefter vårt syn på verden. Dette for å beskytte oss mot ubehageligheter. Er du en rosablogger må du opprettholde den innflytelsen du har bygd opp og det publikumet du har opprettet for å ikke miste inntekter. Du må med andre ord holde dine tilhengere fornøyd ved å engasjere deg i kommentarfeltene, lage konkurranser og publisere ting de setter pris på.

Det hadde blitt en katastrofe om seriøse samfunnsdebattanter fulgte samme fremgangsmåten på bekostning av egen integritet. Når vi gir publikum det de vil ha og ikke det vi innerst inne kan stå for, mister vi ikke bare oss selv, men også evnen til å være ekte og bidra til en god og redelig debatt. Vi blir ofre for egen feighet.

Å kun leke med like barn gir også politisk polarisering som kan skade demokratiet ved at en kan bli isolert fra holdninger og standpunkter en er uenig i. Når mennesker samler seg og blir enige om at deres standpunkter er viktigere enn andres, mister vi enhver mulighet til å bygge bro. Vi bygger heller vegger og får egne standpunkter bekreftet. Vi blir stadig mer radikaliserte. Noen studier har sett nærmere på dette med ekkokamre, og de har konkludert med at vi ofte leser blogger og nyheter som bekrefter og støtter vårt politiske syn. Dette blir en slags sensur, og sensur er en trussel mot demokratiet. Folk må bli eksponert for meninger og holdninger de nødvendigvis ikke er enige i.

Men ekkokamrene kan brytes, og bør brytes for demokratiets skyld. For å bryte dem opp må vi innhente informasjon fra ulike aviser og nyhetskanaler. For at dette skal skje må vi vise nysgjerrighet og engasjement i andres synspunkter. I prinsippet kan vi ikke debattere og diskutere på individnivå, men ha takhøyde for alle. Vi må kjenne til andre ideologier, tanker og synspunkter for at demokratiet skal fungere. Å begrense tilgang til informasjon og andres meninger kan i verste fall skape terrorgrupper og radikale miljøer vi ikke har kontroll over. Det har ingen samfunn godt av, og langt i fra det siviliserte vestlige samfunnet.