Oslo, vår vakre hovedstad, ligger badet i sol. Ingen grunn til å reise til Syden. Hvorfor ikke være turist i egen by? Veien fra tanke til handling var kort. Familien bestemte seg for å vandre Akerselva fra begynnelse til slutt. Dette symbolske skillet mellom øst og vest.
På bussholdeplassen på Sagene på vei til Frysja møter Oslo-reklamen oss. En oversikt over 10 lekeplasser Bymiljøetaten har etablert til glede for befolkningen. Furuset aktivitetspark, Verdensparken, Lindebergparken, Holmliaparken osv. Kun en av parkene på plakaten ligger på vestkanten. Resten er på østkanten. Kanskje kommunen prioriterer østkanten likevel? Ikke mye å lese om denne satsingen i media i hvert fall.
Fremme på Frysja er det første som slår oss hvor fint opparbeidet det er langs elvebredden. Inntrykket av hvor vel tilrettelagt turen er for befolkningen styrkes etter hvert som vi går nedover. Fra Maridalsveien ved Skibakken busstopp og ned til elva ser vi en flott ny trapp. Hele 230 trinn binder bebyggelsen sammen med elva. En trapp bygget av kommunen for befolkningen. Ved Nydalen møter vi fossefall, badekulper og egne sikre barnebasseng i elva integrert på en eksemplarisk måte.
Nedover mot Vulkan begynner nedturen. Det er fortsatt flott tilrettelagt. Midlene som er brukt av private som kommunen viser fortsatt velstand. Imidlertid er hærverk og tilgrising tiltagende dess lenger ned mot sentrum vi kommer. Benkene er ikke en egnet plass for stille kontemplasjon. De er opptatt av narkotikaselgere. Hvor mange var det mon tro? 15–20 kanskje. På turen i vårt flotte felles byrom så vi alle sorts mennesker i alle aldre. Det vi ikke så var en eneste politimann. Verken i bil, på sykkel eller gående. Ikke langs Akerselva, og ikke på vandringen hjem langs Karl Johan og Studenterlunden.
Vårt vakre Oslo minner om en hjemme alene-fest på vestkanten. Store verdier er ubeskyttet, og det er ingen voksne tilstede. Oslo politikammer behandler 50 000 saker i året, men har ikke ressurser til noen form for tilstedeværelse der folk er. Nei, vent! Det stemmer ikke helt. Da vi senere på dagen tok turen til sjøen var politiet der. I politibåt, solbrune, og i ivrig jakt på båteiere uten redningsvest. En forståelig prioritering hvis man ønsker å gjøre det lett for seg selv. En uforståelig prioritering hvis kriminalitetsbekjempelse er formålet.
Politiets prioritering fremstår som tilrettelegging. Ikke for publikum, men for kriminalitet, dessverre.
God sommer.