Utlendingsdirektoratet (UDI) åpner nå for innsyn i hvordan de bruker sosiale medier i behandlingen av asylsaker.
Norske utlendingsmyndighetene bruker sosiale medier når de mistenker at asylsøkere har kommet med uriktige opplysninger da de søkte asyl.
UDI har fra januar 2015 til november 2017 fratatt 437 tidligere asylsøkere den norske oppholdstillatelsen. 316 personer mistet oppholdstillatelsen på grunn av løgn eller uriktige opplysninger i søknaden, mens resten mistet oppholdstillatelsen med hjemmel i utlendingsloven § 37 (endrede forhold eller ikke lenger behov for beskyttelse).
Til nå har det ikke vært kjent hvordan UDI benytter Facebook i slike saker, men de letter nå på sløret av hensynet til rettssikkerheten. Nå skal asylsøkerne få vite hvordan sosiale medier kan brukes mot dem.
– Det at vi offentliggjør retningslinjene er jo med på å skape forutberegnelighet for dem som blir omfattet av slike vedtak. Hensynet til dem er det helt sentrale, sier fagsjef Dag Bærvahr i asylavdelingen i UDI til NRK.
Snuoperasjonen kommer etter anbefaling i en fersk rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) , bestilt av UDI.
Informasjon fra Facebook brukes ikke som eneste kilde når UDI vurderer om noen skal miste oppholdstillatelsen. Språktest og intervjuer kommer i tillegg.
Det å bli kjent med UDIs retningslinjer vil styrke utlendingenes rettssikkerhet, mener ISF-forsker Jan Paul Brekke.
– Hvis man vet hvordan Facebook brukes, vil det bli lettere å forstå og sette seg inn i sin egen sak, og man kan forutse hvordan man ligger an og hvordan myndighetene tenker når de behandler saken, sier Brekke.
Men verdien av sosiale medier som kilde for UDI svekkes når retningslinjene blir kjent, kommer det fram i rapporten. Problemet er at migrantene kan benytte sosiale medier strategisk for å styrke sin sak.
– Det er helt klart en balansegang her, og det er nok en av grunnene til at Utlendingsdirektoratet har holdt tilbake retningslinjene de har for bruk av Facebook, sier Brekke.
UDI opplyser at det meste likevel blir offentlig tilgjengelig til høsten.
– Store deler av regningslinjene blir offentlige, sier Bærvahr til NRK.
(©NTB)