Det er ikke mange år siden venstresiden hyllet Chavez for hans økonomiske politikk. I dag er det tyst. Venezuela passerer en inflasjon på 1 000 000 % ved årsslutt. Dette overstiger Weimar-hyperinflasjonen for snart hundre år siden. På få år har politikerne ødelagt et av verdens mest ressursrike land.
Noen er blitt rike. Som Chavez´datter. Så det er noen få som har toalettpapir.
Den vanlige oppfatningen er at dette ikke kan skje i den vestlige «utviklede» verden. Hyperinflasjon er et resultat av at fiatvaluta blir trykket i store mengder, slik at kjøpekraft per enhet faller. Og dramatisk blir det når man slutter å telle pengene og i stedet veier disse. Verdien på trillebåren pengene transporteres i overstiger verdien på penge lasten.
Den industrialiserte verden har det til felles at alle sentralbankene har trykket penger de siste årene for å stimulere økonomien. I et fiatvalutasystem er pengetrykking det samme som økt gjeld. Nye penger lånes inn i eksistens. Pengesystemet er et kredittbasert system.
Sentralbankenes aggressive opptreden har de senere årene ledet til høyere priser for aksjer, obligasjoner og fast eiendom pluss flere andre aktiva. Så en viss inflasjon har vi sett. Men vi har ikke sett tosifret inflasjon i konsumpriser.
Foreløpig oppleves sentrale valutaer som stabile, med unntak med måling mot kryptovalutaer. Målt mot Bitcoin (BTC) har US Dollar tapt all sin kjøpekraft. Det kreves kun 0,00014 BTC for å kjøpe en USD. Sistnevnte har opplevd hyperinflasjon.
Er dette et signal på hva som kommer? En flukt fra fiat mot krypto for å slippe unna sentralbankenes uansvarlige pengetrykking? Den dagen man forstår at sympatiske uttrykk som Quantitative Easing betyr Gjeldsøkning, endres holdningene og frykten tar sakte men sikkert tak.
Det som sentralbankene har gjort de siste 10 årene, er å sørge for en dramatisk økning i total gjeld, og det gjør man ikke ustraffet over tid. Den økonomiske tyngdeloven gjelder.
Venezuela er der, ved veis ende. Landet er ødelagt av inkompetente ledere. En rekke andre nasjoner flørter med lignende politikk, en overdreven velferdssatsning basert på pengetrykking og gjeld.
Foreløpig er det ingen bekymringer, fordi det som skjedde for hundre år siden i Weimar kan ikke skje igjen, og det som skjer i Venezuela kan ikke skje her i den vestlige verden. Tror folk.
Utfordringen består i at selv høy inflasjon, ikke hyperinflasjon, vil utgjøre en uoverkommelig utfordring gitt de gjeldsnivå vi sliter med i dag, etter ti år med pengetrykking.