Ole Asbjørn Ness skriver i Dagbladet om den naive optimisme som rådet i Vesten på 90-tallet. Berlinmuren hadde falt. Det liberale demokratiet og kapitalismen hadde vunnet over diktatur og kommunisme. Man var overbevist om at vi i fremtiden bare ville bli rikere og at alt ville bli enda bedre.
I dag vet vi bedre. Ness skriver at Vesten ledes av en farlig klovn, Donald Trump, og at EU ledes en drukkenbolt som aldri ville fått jobb som bussjåfør, nemlig Jean Claude Juncker. Mens man på 90-tallet hadde troen på det såkalte flerkulturelle samfunnet, og så for seg mangfoldige boligområder med harmoni mellom ulike kulturelle grupper, ser man i dag at det i stedet har vokst frem enklaver segregert etter etnisk og kulturell tilhørighet. Disse enklavene forsørges til stor del av Europas stadig mer belastede velferdsstater.
Ness hevder at debatten om innvandring kun er et «skalkeskjul for den egentlige debatten», nemlig frykten for islam. Denne frykten blir hånet av europeiske maktpersoner, som lever i en tro på at de i særstilling reaksjonære ideene islam representerer skal forsvinne av seg selv. Ness peker her på at islam og kristendommen har forholdt seg til moderniteten på vidt forskjellige måter, og stiller spørsmål ved om ikke dagens ettergivende kristendom gir næring til og bidrar til islams vekst.
Europa ledes av barnløse personer, Macron, Merkel, May med flere, som representerer et kontinent som begynner å forstå at fremtiden tilhører alle andre enn dem selv, ifølge Ness.
Hvordan kunne 90-tallets drømmeaktige optimisme være så malplassert, når vi sammenligner med de dystre problemstillingene i vår tid?
Ole Asbjørn Ness har valgt å søke svaret på dette spørsmålet i en roman. I boken møtes tre karakterer i London, en by som ifølge Ness fortsatt dufter mer fremtid enn fortid. En islamist fra Algerie, en ung finansmann, og en ung kvinnelig dramatiker. Kvinnen ønsker å «fullføre forvandlingen fra kvinne til menneske», noe som kan tyde på at det dreier seg om en radikal feminist. Religiøs fundamentalisme møter kapitalisme, nihilisme og en lengsel etter en fremtid i denne historien.
Romanen får navnet «Aftenlandet», og kommer ut 5. oktober. «Aftenlandet» refererer til Vesten, der Ness mener at solen er på vei ned.