Politiets hovedoppgaver er å opprettholde alminnelig orden, forebygge og forhindre straffbare handlinger, beskytte borgerne og deres lovlydige virksomhet samt å etterforske lovbrudd.
Dette er hva den norske regjeringen sier på sin nettside om hva hovedoppgavene til det norske politiet er. Hvis en skal tro statistikkene fra Statistisk Sentralbyrå så må noen enten gjøre en dårlig jobb, eller så er Norge oversvømmet av kriminalitet.
Tall fra SSB
I 2017 ble det i følge SSB totalt registrert 318.617 lovbrudd i hele Norge. Med andre ord så ble det registrert ett lovbrudd for hvert 100 sekund gjennom året. Dette forteller imidlertid ikke noe om hvor mange lovbrudd som egentlig skjedde. Kun de som er registrert, som er innmeldt eller anmeldt, er tatt med i statistikken til SSB.
I det sentrale Østlandsområdet med fylkene Oslo, Østfold og Akerhus så står disse tre fylkene samlet for hele 37 % av alle registrerte lovbrudd i landet. Noe av dette kan forklares med at der bor det mest folk, men det sier også noe om risikoen for å bli utsatt for- og begåelse av lovbrudd per areal. Tallene er betydelig større for dette området enn andre deler av landet.
I Oslo alene er denne risikoen formidabel da hele 20% av samtlige registrerte lovbrudd i Norge begåes her. For å se dette i et litt annet perspektiv så har over 60.000 lovbrudd bare i Oslo utfoldet seg på et areal som utgjør 0,001% av det totale arealet i Norge.
Oslo en trygg by?
Byrådsleder Raymond Johansen (AP) påstod til NRK i april i år at Oslo er en trygg by, og han var lei av å bli sammenlignet med svenske tilstander. Hvis man skal tro SSB sine tall, så skjer det statistisk sett et registrert lovbrudd bare i Oslo hvert 9 minutt og for hver 8 kvadratmeter av Oslos 454 km2. For den som har tid så kan dette indikeres med verktøyene på Google Earth. Vi gav opp før vi var ferdig med Rådhusplassen. Dette er kanskje bare en tøvete lek med tall, men likevel en god indikasjon på at byrådslederen ikke er i kontakt med virkeligheten. Uttalelsene til Raymond Johansen må virke noe underlig for Oslopolitiet som er kilden for SSBs statistikker.
Vår hovedstads innbyggere utgjør ca. 13% av landets befolkning, og da vil noen kanskje tro at folk der er nesten dobbelt så «kriminelle» enn hva de er andre steder. Fakta er heller at kriminelle individer fra alle steds synes å være tiltrukket av de tilbudene urbane Oslo har å tilby. Oslo er også etnografisk sett frekventert av et helt annet kriminelt klientell enn landlige områder.
Import av kriminelle
Den sterke økningen av fremmedkulturell innvandring til Norge har brakt med seg kriminelle miljøer som under dekke av blant annet å være flyktninger har kommet til et land totalt uforberedt på at «trengende» for flere av «gjestene» betyr mer enn husly, mat og gratis helsetilbud. Disse har en tendens til å havne i Osloregionen og er er uten tvil betydelige bidragsytere til at statistikken for Oslo er begredelig.
For å igjen referere til SSB, så har 2,64% av alle innvandrere i tiden mellom 1992 og 2015 vært siktet i en straffesak. Dette står i kontrast til den øvrige befolkning som tilsvarende utgjør 1,7%. For den som oppholder seg i Oslo og området rundt er det tydelig at fremmedkulturelle befolkningsgrupper har kommet til.
Dette har også medført at nye typer kriminelle handlinger har blitt introdusert hvor til eksempel simpel vinningskriminalitet nå ofte inneholder vold av en karakter som man tidligere var ukjent med. Fremmede miljøer med adskillig mindre respekt for eiendom og menneskeliv har tatt seg til rette uten at politimyndighetene har hatt ressurser, det være seg utstyr eller kompetanse, til å håndtere det nye trusselbildet. Konsekvensene av dette sees tydelig i tallene fra SSB.
Den store misnøyen blant befolkningen har medført at den fredelig sameksistensen, som romantiske og globalistiske elitepolitikere må ha drømt om, er en sagablott. Grunnmuren som det nye Norge bygger på er ikke i vater. Om statistikkene noen sinne utjevner seg slik at forskjellene mellom befolkningsgruppene forsvinner, er ikke godt å si, men å tro det kan skje over natten er utopisk om det noensinne skjer. Faren er at det alltid vil være en kløft mellom «dem» og «oss». I så fall har de folkevalgte klart å skape et monster av en skjønnhet. Konsekvensen for dem er nok dessverre minimal, men deres barn og barnebarn vil på alle måter få regningen.
Myndighetene svarer på den negative utviklingen med å introdusere reformer. Politireformen eller rettere sagt «Nærpolitireformen» ble introdusert i 2012 da Grete Faremo (AP) satt som justisminister. Siden da har lite egentlig skjedd. Igjen kan vi gå til regjeringens nettside som viser en noe underlig tidslinje vs. aktivitet for reformen.
I vesentlig grad viser tidslinjen at pressemeldinger om papirflytting og rapporteringsiveren fungerer utmerket. En reform er egentlig ment å skulle reformere eller gjøre noe til det bedre enn hva det var før. En kan undres om ikke regjeringen først og fremst trenger et retteverktøy for å rette opp de feilene som er gjort.
Det kan være vanskelig for menigfolk å forstå hvordan denne reformen skal gjøre statistikkene om til hyggeligere lesestoff. Selv innen høyskoleutdannede politifolk synes der å herske forvirring og manglende forståelse for hva «Nærpolitireformen» innebærer. Under arbeidet med å finne informasjon om reformen i politiforum.no fant vi alt fra underlige sammensurium til mer seriøse bekymringer som kronikken fra Lena Reif og Nina Karstensen Bjørlo, begge ledere i politiet i Sør-Øst.
De viser til at der er stor misnøye med både reformen og arbeidet rundt denne. Både Reif og Bjørlo prøver lojalt å fokusere på positive elementer som reformen vil kunne medføre. Blant annet forteller de i artikkelen at det er utarbeidet en virksomhetsstrategi for politiet fram mot 2025 hvor politiet skal være mer i forkant av kriminaliteten, ha tilgjengelige polititjenester med høy kvalitet og skape større trygghet i det digitale rom. Altså mye likt det som allerede står på regjeringens nettside.
På de neste syv årene fram til 2025 vil det ha, hvis en fremdeles har tiltro til SSBs materiale og det ikke har skjedd et mirakel, blitt registrert over 2,1 millioner lovbrudd i Norge. Da er det godt at vi som har lest sammensuriumet jeg nevnte tidligere kan skylde på president Trump, eller var det Kim?