Små kommuner er ikke godt nok forberedt til å følge opp terrordømte etter soning, ifølge forsker Stian Lid. Han foreslår samlet kompetanse på nasjonalt nivå.
– Rundt i Norge er det ikke nok kompetanse om rehabilitering av IS-dømte, sier Lid til Aftenposten. Han sitter i en tverrfaglig forskningsgruppe om ekstremisme, forebygging og rehabilitering ved Oslo Met.
I juli hadde de første personene som ble dømt etter den nye terrorparagrafen, sonet ferdig sine straffer. Alle fire er menn med tilknytning til IS, og i løpet av det kommende tiåret vil ytterligere seks løslates. Etter endt soning er det hjemkommunene som har ansvaret for oppfølging.
– Større kommuner har jobbet mer systematisk og er noe bedre forberedt, men kommunene er i for stor grad blitt overlatt til seg selv, sier Lid. Han mener at siden det er så få saker totalt, er det bedre å samle kompetansen på nasjonalt nivå.
– Radikalisering og voldelig ekstremisme er et område som Helse- og omsorgsdepartementet tar på største alvor, sier politisk rådgiver Saliba Andreas Korkunc (H).
Han viser til at kommunene får rådgiving og hjelp fra ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).
Ifølge en tysk studie som avisen viser til, beholdt 48 prosent av hjemvendte fremmedkrigere radikale synspunkter.
(©NTB)