En gruppe foreldre og nære pårørende for transpersoner fra Norden har dannet en gruppe, kalt Skandinavisk foreldrenettverk ROGD, som jobber for mer kunnskap og varsomhet i den medisinske behandlingen av transkjønnede. Felles for de engasjerte pårørende er at deres barn ikke får hjelp for underliggende diagnoser, før de blir gjenstand for kjønnsbekreftende behandling, såkalt kjønnsskifte.
I Storbritannia er det blitt avdekket at 150 autistiske barn har fått kjønnsbekreftende behandling. Barna skal ha fått pubertetsutsettende medikamenter uten at de faktisk er transseksuelle, og flere politikere krever nå en granskning og kaller dette en skandale. Pubertetsutsettende medikamenter er blitt betegnet som en reversibel behandling. Kritikere av behandlingen avviser imidlertid dette, og påpeker at en stans eller utsettelse av puberteten nødvendigvis modifiserer menneskets normale utvikling.
Flere av de pårørende i foreldrenettverket jobber selv innen helsevesenet og innen forskning, og initiativet er ikke knyttet til noen religiøs eller politisk organisasjon. En av hovedbekymringene deres er at deres barn og unge ikke får hjelp med andre diagnoser, som spiseforstyrrelser før de får kjønnsbekreftende behandling. Gruppen har sendt ut en e-post til flere politikere, mediehus, helsepersonell og organisasjoner.
– Gjennom vårt nære innsyn i trans-narrativet har vi støtt på svært mange vitenskapelige brister. Vi anser mangelen på riktig informasjon og mengden av feilinformasjon som en stor trussel mot unge menneskers psykiske og fysiske helse. I tillegg legges det press på deres nære relasjoner, som vi ser nødvendigheten av å advare mot, skriver gruppen i e-posten, som også er oversendt Resett.
De pårørende forteller blant annet om at noen av ungdommene som har fått for seg at de bør leve som det motsatte kjønn truer sine nære med å ta selvmord for å få behandling raskest mulig. Foreldre opplever dessuten at en ideologisk, radikal aktivisme har slått rot i helsevesenet, og at de fremstilles som uegnede som foreldre, eller som intolerante og fobiske, dersom de er skeptiske sil såkalt kjønnsbytte.
Samtidig med at transseksualisme er blitt mindre tabubelagt, har stadig flere unge ytret ønske om å bytte kjønn. For langt de fleste er dette imidlertid kun en fase, og ønsket om å leve som det motsatte kjønn forsvinner etter puberteten. Studier viser at 70 til 80 prosent av alle barn og unge med kjønnsinkongruens vokser dette fra seg.
Når stadig flere mener at de vil leve som det motsatte kjønn, resulterer dette i at også stadig flere voksne angrer på behandlingen. Da behandlingen, særlig dersom kirurgi er blitt utført, er irreversibel, er dette naturligvis svært belastende for personen som er behandlet, og for deres pårørende. Flere transpersoner har stått frem, blant annet på YouTube, og fortalt om angeren på å ha gjort slike drastiske modifikasjoner på seg selv.
Her kan kanskje litt av årsaken til at selvmordsraten faktisk øker etter endt behandling ligge.
Dette er en problemstilling som rammer stadig flere i vår tid, på tross av at transeksualisme historisk sett har vært et veldig sjeldent fenomen. Foreldrenettverket ROGD påpeker at man vet for lite, og at kjønnsbekreftende behandling dessverre er både kostbart og lite effektivt i svært mange tilfeller. Resett vil granske problemstillingen ytterligere, snakke med transpersoner og skape debatt rundt spørsmålene i tiden fremover.